Journalist Publisert tirsdag 05. september 2023 - 13:33 Oppdatert tirsdag 05. september 2023 - 14:00 Del på e-post
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch meldte at de skal samarbeide om å innføre en ny stipendordning for internasjonale studenter i Norge til VG lørdag.
Nå forteller Tvinnereim mer om hva ordningen konkret vil innebære.
- Hovedpoenget er å gi utdanning til de som ellers ikke ville hatt muligheten. Ordningen vil gjelde studenter fra ODA-land, altså land som mottar offisiell utviklingsbistand. Dette er viktig siden vi ser at slike studenter ofte blir nøkkelpersoner i næringslivet, offentlig forvaltning og utdanningssektoren i hjemlandene etter å ha fullført utdannelsen her i Norge, sier utviklingsministeren til Panorama.
Stipendordningen har til hensikt å bidra til å redusere fattigdom og bekjempe ulikhet i verden og skal finansieres over bistandsbudsjettet. Det er likevel Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som skal administrere selve ordningen, opplyser hun.
- Hvilke konkrete land vil stipendordningen gjelde for?
- Det er noe vi vil vurdere sammen med Norad og utdanningsinstitusjonene, svarer Tvinnereim, som heller ikke kan gi et svar på hvilke studieretninger den vil gjelde for.
- Ordningen vil imidlertid gjelde for studieretninger som er særlig hardt rammet av innføringen av studieavgiften, sier hun.
- For lite
Den nye stipendordningen innføres altså etter at regjeringen selv innførte studieavgiften, som har gjort at nye studenter fra land utenfor EØS og Sveits fra høsten må betale dyrt for å studere i Norge, noe som brøt med den lange tradisjonen med gratis utdanning i Norge.
Etter at studieavgiften ble innført, har det også vært dramatisk nedgang i antallet nye internasjonale studenter i år i forhold til i fjor, deriblant ved alle utviklingsstudiene, ifølge tall Panorama har innhentet.
- Det er positivt at det med ny stipendordning åpnes opp for at studenter fra sør igjen skal kunne studere ved norske utdanningsinstitusjoner. Det gir tilbake noe av det mangfoldet, kunnskapen og erfaringene vi tapte med innføringen av studieavgiften. Det er likevel et veldig lite plaster på et stort sår, sier Arnhild Leer-Helgesen.
Hun er leder for Norsk forening for utviklingsforskning og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA) der hun blant annet underviser på masterprogrammet i Global Development, Crisis, and Change.
- På dette nettbaserte masterprogrammet begynte det ingen studenter bosatt i sør denne høsten på grunn av studieavgiften. Det er uheldig for oss alle, sier Leer-Helgesen, som mener at studenter fra land i sør er særlig viktige på utviklingsstudiene fordi studentene har kunnskap og erfaring som det norske og globale fagmiljøet trenger i møte med globale utfordringer.
Etter at UiA og alle andre norske studiesteder fikk i oppdrag å prissette utdanninger basert på reelle kostnader, koster den toårige, nettbaserte masteren nå en internasjonal student 360 000 kroner fordelt på to år.
Det er mindre enn hva mange fysiske studieprogrammer er prissatt til - i tillegg til at internasjonale studenter på fysiske studieprogrammer må bevise at de har nær 140 000 kroner per år å leve av overfor UDI for å få visum og oppholdstillatelse, noe ikke digitale studenter som studerer fra sine hjemland, trenger.
Likevel er 360 000 kroner en sum de fleste fra land i det globale sør, som Brasil, vil ha store problemer med å betale, sier den brasilianske studenten Julia Baldanza de Mattos, som går andre året av masterprogrammet.
Hun betaler dermed ikke studieavgift, siden hun begynte å studere før avgiften ble innført for nye studenter fra land utenfor EØS og Sveits denne høsten.
- Det vil selvsagt v
