Partene skrev blant annet følgende i brev av 3.4.2016 til statsministeren:
Med grunnlag i utredningen og etter drøftelser mellom organisasjonene foreslår Fellesforbundet og Norsk Industri at arbeidstaker oppretter en personlig pensjonskonto og gis rett til å velge leverandør. Formålet er bl.a. å bedre ivareta pensjonsopptjening ved jobbskifte. Arbeidsgiver, basert på bedriftens besluttede innskuddsnivå, betaler inn til arbeidstakers individuelle pensjonskonto. I tillegg foreslår vi at arbeidstaker på individuell basis kan velge å spare resterende differanse mellom makssatser og arbeidsgivers innskuddsnivå. Partene ser ulikt på andre elementer, som de likevel er enige om at bør omfattes av et utredningsarbeid.
Denne artikkelen er ment å gi en svært overordnet oversikt over temaet individuelle pensjonskontoer, basert på at det er snakk om pensjonskontoer knyttet til innskuddspensjonsordninger.
Allerede utførte utredninger
Det er allerede laget flere rapporter om individuelle pensjonskontoer. Deloitte har laget en rapport for Fellesforbundet og Norsk Industri, mens Gabler har laget en egen rapport for Fellesforbundet. Samtidig har Actecan laget en rapport for Parat. Rapportene har en del fellestrekk, men de har litt forskjellig angrepsvinkel og diskuterer litt forskjellige forhold knyttet til individuelle pensjonskontoer. Det har også vært en del avisinnlegg knyttet til individuelle pensjonskontoer i den senere tiden.
Alle rapportene legger vekt på at en egen pensjonskonto for innskuddspensjon vil kunne gjøre det lettere for den enkelte å ivareta sin pensjon ved jobbskifte. Det nevnes også at dersom det som følge av innføringen av pensjonskonto ble enklere og billigere å forvalte pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsforhold med innskuddspensjon, vil det også være lettere å argumentere for å gi pensjon ved lave og korte ansettelsesforhold.
En egen pensjonskonto vil kunne fungere slik at den enkelte oppgir sin pensjonskonto på samme måte som sin lønnskonto til arbeidsgiver. Pensjonsmidlene skal deretter gå til denne kontoen, og ikke til en felles pensjonsordning for alle ansatte hos arbeidsgiveren. På denne måten kan den ansatte ha samme pensjonskonto gjennom livet, uavhengig av arbeidsgiver.
Pensjonsordningen hos arbeidsgiver fastsettes imidlertid som før. Det vil blant annet si at alle ansatte skal ha samme innskudd.
Beregning og håndtering av kostnader
Et springende punkt i utredningene er hvordan kostnader (herunder forvaltningskostnader) skal håndteres. Utgangspunktet for utredningene til Deloitte og Gabler var at arbeidsgiver ikke skulle få økte kostnader ved en omlegging.
I alle rapportene er det forutsatt at arbeidsgiver betaler inn kostnadene til pensjonskontoen, og at pensjonsleverandøren belaster kontoen til den enkelte for kostnader. Ellers er det en del sprik i rapportene knyttet til hvordan kostnadene bør beregnes og belastes.
I dag håndteres kostnadsbelastningen for pensjon for arbeidstakere som har sluttet forskjellig i innskuddspensjonsordninger og i hybridpensjonene og ytelsesordninger. En gjennomgang og sammenligning av håndtering av kostnader i de forskjellige pensjonslovene bør være en del av den avtalte utredningen regjeringen nå skal gjennomføre.
Dyrt å forvalte pensjonskapitalbevis
Når en person slutter hos en arbeidsgiver, blir det (i de fleste tilfeller) utstedt et pensjonskapitalbevis. Det utstedes cirka 140000 pensjonskapitalbevis årlig, og det finnes allerede over 1 million pensjonskapitalbevis.
Pensjonskapitalbevisene forvaltes av pensjonsinnretninger. Forvaltningskostnadene for pensjonskapitalbevis varierer fra cirka 0,4prosent av kapitalen til 2,5prosent av kapitalen årlig. Forskjeller i forvaltningskostnader kan dermed gi store forskjeller i pensjonskapitalen ved 67 år og dermed store forskjeller i årlig pensjon.
Det er tillatt å slå sammen pensjonskapitalbevis. Men det er ganske tydelig at privatpersoner ikke har mye markedsmakt til å få ned forvaltningskostnadene når det er så stor variasjon i dem som i dag.
Skal forvaltningskostnadene ned, må antagelig enten bedriftene forhandle på vegne av ansatte (det er bedrifter som gjør dette i dag) og/eller for eksempel fagforeninger eller andre organisasjoner forhandle om gunstige betingelser for sine medlemmer.
Endrete rutiner for bedriftene, de ansatte og pensjonsleverandørene
Å innføre individuelle pensjonskontoer høres kanskje ikke ut som noe hokuspokus, men det vil kreve en god del endrete rutiner både for bedriften, de ansatte og pensjonsleverandørene, eventuelt også for fagforeninger eller andre organisasjoner som skal forhandle om kostnader på pensjonskapitalbevis.
Kan sikre uføre- og etterlattepensjoner gjennom livet
Én fordel som kan være mulig å oppnå ved å opprette individuelle pensjonskontoer, er at den enkelte kan sikre seg kontinuitet i uføre- og etterlattepensjon. Ikke alle bedrifter har uførepensjon, og ved hvert jobbskifte har pensjonsleverandørene i dag en karensregel som gjør at du ikke får utbetalt pensjon dersom uførheten du eventuelt får innen to år etter ansettelse, skyldes årsaker eller sykdom som forelå ved ansettelse.
En egen pensjonskonto som også omfatter uføre- og etterlattepensjoner, kan gi mulighet til å opprettholde disse pensjonsdekningene dersom den enkelte i perioder er ansatt i bedrifter uten slike dekninger, eller der disse dekningene er dårligere enn hos tidligere arbeidsgiver.
Forfattere: Sissel Rødevand, Fredrik Haugen
