- Å jage folk ut i skogen for å lage bål av våte greiner, svarer en 14 år gammel jente, helt eller kanskje bare halvveis på spøk.
Det er siste onsdag i februar, regn i luften, verken mildt eller kaldt. Fem jenter og fire gutter i konfirmasjonsalder har delt seg i to leirer for å tenne bål. Vi er i et mindre skogholt mellom Skranevatnet skole og Equinors hovedkvarter i Bergen. Og her blant de vestnorske furutrærne føles klasserommet nesten like fjernt som oljefeltene. Mørket faller raskt på, og snart er det bare bålgløden som lyser opp ansiktene. At enkelte sutrer, er helt i tråd med planen.
- Det skal være litt ufyselig. Vi begynner kursene i dypt vintermørke. Gradvis blir kveldene lysere. Oppgavene glir lettere, samtidig som ordskiftet spisses, forklarer Hermund Furu. Han er kursleder for denne gjengen med konfirmanter i furuskogen. Opplegget her handler om ikke bare å høre, men om å gjøre. Å la ungdom feile sammen, lære sammen og ikke minst mestre sammen. Hver kurskveld gjør ungdommene opp bål. Og for hver kveld brenner bålet bedre. Rundt bålene og gjennom ulike oppgaver legges det opp til diskusjoner om etikk og moral, personlige grenser, tillit og fordommer. Tematikken er mer implisitt enn eksplisitt. På sikt er målet å tilberede et måltid over egen ild.
- Å tenne ild med formål om å tilbered
