Kvinnene som har svart har sittet kortere i redaktørstolen enn sine mannlige kolleger. 8,1 år mot 11,6. Mens mennene pusher 50 år (49,1 år) er kvinnene i midten av 40-årene (46,3 år).
Lavere lønn
Samlet har medlemmene i NR i snitt hatt en lønnsvekst på 3,5 prosent i tidsrommet 2014 til 2016. Blant kvinnelige redaktører er lønnssnittet lavere enn hos de mannlige redaktørene. Ifølge NR må det også ses opp mot at kvinnene er yngre, har kortere fartstid i bransjen og har sittet kortere som redaktør.
Målt samlet lønn, uansett kjønn, var snittlønningene på 884.754 i fjor. De mannlige redaktørene hadde et snitt på 903.847 kroner, mens kvinnene tjente 837.424 kroner.
- Det er i øyenfallende at det er lavere lønn hos kvinnene, men man må også ta med i bildet at det i år som for to år siden, er lavere ansiennitet og alder blant de kvinnelige redaktørene. De mannlige er i snitt akkurat like gamle som for to år siden, mens kvinnene er blitt nesten et år yngre, sier Reidun Kjelling Nybø til Journalisten.
Hun minner om at redaktørlønningene fastsettes individuelt. Derfor blir det litt som å sammenligne epler og pærer. Derfor er Nybø forsiktig med å kategorisk mene noe om kjønnsforskjellen.
Færre har bonus
Enelederne i bransjen har gått opp langt mer enn snittet. 6 prosent har lønningene deres økt i perioden.
Stadig færre av redaktørene har bonus i kontraktene sine. Hver tiende respondent har bonusavtale. Seks år tidligere hadde hver fjerde respondent bonusavtale. Blant sjefredaktørene har drøye 15 prosent en slik ordning.
- Vi så en klar tendens til endringer i bonusordningene for to år siden. For ti år siden hadde hver tredje. I dag hver tiende. En halvering på to år er ikke overraskende.
Også bilavtalene står for fall. I snitt har 14 prosent bilavtale, ned fra 19 prosent i 2012. Nesten hver femte (17 prosent) av de mannlige redaktørene har bilavtale, mens færre enn hver tiende (8 prosent)
Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening mener det blir litt som å sammenligne epler og pærer.
