Fredag før påske la Regjeringen frem en lovproposisjon på nær 300 sider for Stortinget, med forslag om å utvide politiets adgang til å bruke skjulte tvangsmidler i forebyggende øyemed.
I dag gjelder strenge begrensninger for i hvilke saker politiet kan ty til overvåkning, som ved terrorhandlinger eller organisert kriminalitet. Justisminister Anders Anundsen ønsker å utvide området til enkeltsaker når det gjelder drap eller opplæring til terror.
Torsdag holdt Stortingets justiskomite høring om forslaget til Anundsen om endringer i straffelovens regler om hemmelige tvangsmidler.
Du kan se høringen her. (Stortingets betaløsning gjør det mulig å spole tilbake.)
Jurister reagerer
Her kan du lese forslaget justiskomiteen behandler. Blant tvangsmidlene som drøftes er
* Romavlytting * Skjult fjernsynsovervåking * Hemmelig ransaking og teknisk sporing * Hacke seg inn i datamaskiner og få tilgang til eposter.
Tvangsmidlene skal gjelde for kriminalitet som blant annet drap, terror, menneskesmugling, frihetsberøvelse, overgrep mot barn og masseødeleggelsesvåpen.
Både jurister og medieorganisasjoner reagerer på forslagene.
Den norske avdelingen av Den internasjonale juriskommisjonen, en NGO, skriver i sin høringsuttalelse at det er uforsvarlig hvis Stortinget slutter seg til departementets nytolkning av Grunnloven og setter til side en grunnleggende skranke mot inngrep i borgerens innerste private sfære når det ikke foreligger mistanke om straffbar handling.
Kildevern i fare?
Norsk journalistlags advokat Ina Lindal Nyrud ba komiteen merke seg at departementet foreslår utvidet bruk av tvangsmidler uten å drøfte skadevirkninger det kan ha for kildevernet. NJ ber om rettssikkerhetsgarantier må på plass før forslagene eventuelt blir vedtatt. Nyrud begrunnet standpunktet:
- Kildevernet er ikke en særrettighet for journalister. Det er en rett som beskytter samfunnet. Det er ikke journalisten, men den anonyme kilden som trenger beskyttelse. Fra et samfunnsperspektiv er vernet nødvendig for å få frem viktig informasjon som ellers ikke ville kommet frem. Panama papers er et ferskt eksempel på dette.
Hun viste PSTs beslag hos filmskaperen Ulrik Rolfsen som arbeidet for å dokumentere hvorfor nordmenn blir fremmedkrigere. Rolfsen hadde derfor kontakt med islamister og PST beslagla materiale under en ransaking hjemme hos ham.
Høyesterett kom i en viktig prinsippdom fram til at beslaget ikke var rettslig holdbart.
