Fagpressenytt

Sist vi var på besøk hos Bjørn Erik Gran og diskuterte biorest, var i februar. Han var iført topplue, og det eneste som vokste, var snøhaugene. Nå står vi derimot i enden av en 200 dekar stor byggåker mellom Sem og Tønsberg. Lua er bytta ut med T-skjorte, og snakking om biorest er bytta ut med kjøring av biorest.

- Vi starta klokka sju i morges og skal kjøre ut 800 kubikkmeter biorest, eller fire tonn per dekar. Om alt går som det skal, regner vi med å være ferdige sånn i to-tre-tida, sier Gran.

Vi har tidligere i år skrevet om Greve Biogass i Tønsberg (se NL nr. 5), som skal produsere 70 gigawattimer med gass, basert på husdyrgjødsel fra 50 svine- og storfebønder i regionen, i tillegg til matavfallet fra privathusholdninger i regionen. Metangass består av ett karbonatom og fire hydrogenatomer, noe som betyr at alle plantenærings- stoffene, som nitrogen, fosfor, kalium og svovel er igjen i bioresten som kjøres ut på åkeren. Gran er en av dem som har startet opp som entrprenør på biorest, noe Greve Biogass krever skal foregå med slanger.

- Jeg kjøpte meg slangesprederutstyr allerede før Greve Biogass startet opp, så vi har vel kjørt med slanger i tre år nå. Vi bruker ikke tankvogner på åkeren i det hele tatt lenger, forteller Gran.

Han er både svine- og ammekuprodusent og leverer all gjødsla si til Greve Biogass. I retur får han cirka 6 000 kubikkmeter biorest, som han bruker på sine egne åkre. I tillegg leiekjører han biorest som blir levert rett fra Greve Biogass.

Når Gran er ute på leiekjøring, avtaler han på forhånd med Bulk-Tank Transport, selskapet som Greve Biogas