For folk i det tettest befolkede landet i verden er sosial distansering nærmest en umulig oppgave. Og det blir enda vanskeligere hvis man er blant de mange som bor i slummen og daglig må inn til byen for å skaffe seg jobb og mat.
Og faktisk bor rund fire av ti byboerne i Bangladesh i slummen. Noen er som klimaflyktninger å regne, mens andre har kommet hit i jakten etter et bedre liv.
- Nå har jeg ikke engang penger til å kjøpe gift. Jeg kommer til å dø sammen med kona og barna mine dersom jeg ikke kan gå ut og jobbe, sier symaskinmekanikeren Shawon (32). Shawon, som bor i Korail, et av Dhakas største slumområder, mistet jobben sin etter at myndighetene erklærte nedstengning av landet 26. mars.
Kona Shilpi er helt oppgitt og forklarer: - Vi har allerede i flere dager gått halvsultne eller uten mat i det hele tatt. Sønnene mine skriker etter mat, men hva kan jeg gjøre? Jeg hadde aldri forestilt meg at vi skulle oppleve noe slikt.
De bor i et hus med sju rom som de deler med minst 30 beboere. De har bare ett bad og et enkelt avtrede, i tillegg har de to ovner til matlaging.
Her i Korail-slummen lever innbyggerne ekstremt tett på hverandre, og mange er lite klar over trusselen koronaviruset utgjør
