Det er lørdag, nittitallet, og i en av de mange norske tv-stuene sitter jeg med popcornskålen min og trekker pusten etter alle latterhikstene, før jeg trekker slutningen: Om dette er hypnose og hypnose faktisk virker, betyr det å sette seg i en situasjon hvor noen tar fullstendig kontroll over deg, uten at du en gang husker hva du har vært igjennom.
Og vil jeg det?
Aldri i livet.
Så skyver dette livet seg et kvart århundre fram i tida, og her befinner jeg meg likevel: I en myk sort skinnstol i enden av et smalt kontor på Oslo universitetssykehus Ullevål, og gjør akkurat det psykologiprofessor Silje Reme ber meg om å gjøre: Jeg lukker øynene. Trekker pusten i dype drag. Lytter til stemmen hennes som forteller meg mykt og rolig at det er mitt valg å følge alt hun sier. Jeg skal inn i transe, en avslappet og fokusert tilstand, som ikke er så mystisk som den høres ut som. Ifølge dem som driver med dette, er vi i transe ganske ofte. For eksempel når vi opplever «tidshopp», som i en samtale når vi ikke skjønner hvor tida ble av, klokka var jo akkurat ti på ni, nå er den kvart på tolv!
Transen skal hjelpe ordene Reme forteller meg i suggesjonen til å få ekstra kraft: Gjøre hypnosen dypere og mer virkningsfull. Hun ber meg om å strekke ut venstrearmen, dingle med håndleddet, kjenne på sitringen i overarmen, skulderen.
- Se nå for deg at det henger en murstein i en hyssing ned fra håndleddet ditt. Du kjenner vekten av den, og armen din blir tyngre og tyngre. Hun øker intensiteten i stemmen. Messer ordene fram.
- Tyngre. Og tyngre. Den blir tyngre.
En uke tidligere snakket jeg med Reme på telefon.
- Du mister ikke kontrollen, det er en ødeleggende myte. Ønsker du ikke å bli hypnotisert, vil du ikke kunne bli det. Du er bevisst hele veien. Ordet «suggesjon» kan jo høres mystisk ut, men kommer av det engelske ordet suggestion, altså «forslag».
Silje Reme er en av få i Norge som forsker på bruk av hypnose i behandling, også kalt klinisk hypnose. Utgangspunktet hennes er smerteforskning. I 15 år har Reme undersøkt bakenforliggende faktorer for kroniske og
