AddToAny

Hvorfor noen skoler er framgangsrike

Hvorfor er det så store variasjoner i elevenes resultat mellom ulike skoler? Hvordan kan skolen som organisasjon organiseres for å skape bedre forutsetninger for elevenes læring? Dette har tre forskere fra Gøteborgs universitet undersøkt.
Det var stor etterspørsel etter boka Att organisera för skolframgång da den kom ut i 2017 på forlaget Natur & Kultur. De tre forskerne bak boka har ønsket å finne ut hvorfor det er så stor variasjon i resultatene mellom ulike skoler.
- Vi har tatt utgangspunkt i forskningsområdet educational effectiveness som består av den mer kvantitativt innrettede school effectiveness-tradisjonen enn school improvement-tradisjonen som i hovedsak arbeider med kvalitative metoder. Vi ville undersøke skoler som lokale organisasjoner, og hvordan en skole kan organiseres for å skape bedre forutsetninger for elevenes læring, forklarer en av forskerne, Maria Jarl. Hun har sin bakgrunn i statsvitenskap og utdanningsvitenskap. Hun er nå rektorsråd i lärarutbildningsfrågor ved Göteborgs universitet. Vi treffer henne her.
De to andre forskerne, og medforfatterne av boka, er pedagogikkprofessor Ulf Blossing og universitetslektor Klas Andersson. Alle forfatterne er knyttet til institutt for pedagogikk og spesialpedagogikk ved Gøteborgs universitet og har lang erfaring med lærerutdanning og rektorutdanning.

SKOLERS SELvSTENDIGE BETYDNING
- Det er store forskjeller mellom skoler og forskjellene ser ut til å være økende, sier Jarl. Hvilken skole du går på spiller en rolle. Hvordan organiserer de skolene som har best framgang seg? Jarl forteller at det var viktig å designe prosjekt
Gå til mediet

Flere saker fra Skolelederen

Fra ord til handling: Bør kvaliteten av skoleeiers utviklingsstøtte til rektorene i vårt skolesystem forbedres?
Skolelederen 21.10.2019
Skolelederen 21.10.2019
Sveriges Skolledarförbund har utarbeidet en profesjonserklæring som definerer kjernen i skoleledernes oppdrag - hva de skal gjøre og hva de skal kunne.
Skolelederen 21.10.2019
Skolelederen 21.10.2019
Vi må øke tida elevene tenker aktivt og engasjerer seg i læreprosessene. Derfor har vi begynt med dialogisk undervisning, forteller rektor og utviklingsleder på Jordal skole.
Skolelederen 21.10.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt