Det er en lang reise for en fredsprisvinner.
Det er ikke overraskende at saken nå løftes opp i Den internasjonale domstolen. Over 700 000 rohingyamuslimer er drevet på flukt siden militæret startet sin «opprydningsaksjon» i august 2017. Tusenvis er etter all sannsynlighet drept. Ingen sentrale militære ledere er straffet, og det er naturlig at saken prøves internasjonalt.
En juridisk kollisjon
Det er samtidig et paradoks at regjeringen må svare for overgrep militæret har ansvaret for. Det er et faktum at militæret har ansvaret for overgrepene. Militæret er ikke underlagt demokratisk kontroll. Den utøvende makten er delt i to, mellom en sivilt valgt regjering, ledet av Aung San Suu Kyi, og militæret, ledet av hærsjefen Min Aung Hlaing. Militæret har selvråderett i sikkerhetspolitiske spørsmål, som en stat i staten, og opererte på egenhånd i aksjonen i Rakhine-staten.
Utover å være landets mektigste institusjon, kontroll
