Tidsskrift for norsk psykologforening
02.11.2022
Folkeopplysningens siste episode presenterte en rekke problematiske påstander om effekten av psykoterapi.
HELDIGVIS ER PÅSTANDENE allerede blitt imøtegått av en rekke fagpersoner, forfatterne av denne kommentaren inkludert, på flere arenaer i ettertid.
Med dette innlegget ønsker vi å redegjøre mer detaljert for hvorfor konklusjonen fra Folkeopplysningen (Folkeopplysningen - Psyk - NRK TV) om svak effekt av psykologisk behandling ble så misvisende. Vi vil hevde at forskningen det vises til i programmet, er mangelfull - og dermed uegnet som basis for formidling av effekten av psykologisk behandling ut til befolkningen.
Folkeopplysningens påstander lener seg åpenbart tungt på en metaanalyse av Pim Cuijpers et al. (2019) om behandling av depresjon. Denne studien lider etter vårt skjønn av flere vitenskapelige problemer, og gir derfor ikke et godt svar når det gjelder effekten av psykoterapi for depresjon. Av samme grunn er studien blitt sterkt kritisert, dataene den bygger på, ble reanalysert og republisert av autoritative psykoterapiforskere, inklusive Allan Abbass og Bruce Wampold, med funn som gir adskillig mer oppløftende resultater (Munder et al., 2019).
Hovedproblemene med den opprinnelige studien til Cuijpers og medarbeidere (basert både på Munder et al. og vår egen gjennomgang) er følgende:
1. Forfatterne inkluderte en rekke studier av behandlinger som ikke formelt sett kan defineres som psykoterapi, og de oppga heller ikke meningsfulle inklusjons- og eksklusjonskriterier for hva de regnet som psykoterapi. I gjennomgangen til Munder et al. fremkommer det at minst 61 av effektene som er inkludert i C
Gå til medietMed dette innlegget ønsker vi å redegjøre mer detaljert for hvorfor konklusjonen fra Folkeopplysningen (Folkeopplysningen - Psyk - NRK TV) om svak effekt av psykologisk behandling ble så misvisende. Vi vil hevde at forskningen det vises til i programmet, er mangelfull - og dermed uegnet som basis for formidling av effekten av psykologisk behandling ut til befolkningen.
Folkeopplysningens påstander lener seg åpenbart tungt på en metaanalyse av Pim Cuijpers et al. (2019) om behandling av depresjon. Denne studien lider etter vårt skjønn av flere vitenskapelige problemer, og gir derfor ikke et godt svar når det gjelder effekten av psykoterapi for depresjon. Av samme grunn er studien blitt sterkt kritisert, dataene den bygger på, ble reanalysert og republisert av autoritative psykoterapiforskere, inklusive Allan Abbass og Bruce Wampold, med funn som gir adskillig mer oppløftende resultater (Munder et al., 2019).
Hovedproblemene med den opprinnelige studien til Cuijpers og medarbeidere (basert både på Munder et al. og vår egen gjennomgang) er følgende:
1. Forfatterne inkluderte en rekke studier av behandlinger som ikke formelt sett kan defineres som psykoterapi, og de oppga heller ikke meningsfulle inklusjons- og eksklusjonskriterier for hva de regnet som psykoterapi. I gjennomgangen til Munder et al. fremkommer det at minst 61 av effektene som er inkludert i C
