Edward Snowden og FNs rapportør om tortur Nils Melzer er blant dem som på Twitter har skrevet at saken mot Assange nå er død. Norske medier har vært forbausende stille om de nye avsløringene. Jeg søkte på Retriever på Thordarsons navn de syv siste dagene. Jeg fant kun en notis i Klassekampen.
Vi som fulgte rettsforhandlingen om USAs begjæring om å få Julian Assange utlevert til USA i fjor høst ble klar over drakampen om hvordan saken skulle defineres. Assanges forsvarere fokuserte på ytringsfriheten og de dramatiske følgene hvis en publisist skulle kunne utleveres for å ha avdekket hemmeligheter om alvorlige krigsforbrytelser gjennom WikiLeaks. Videre fokuserte de på den manglede rettssikkerheten da saken skulle føres etter Espionage Act uten rett til å føre egne vitner og normal rett til å begrunne sine handlinger.
Assange risikerer 175 års fengselsstraff under svært vanskelige soningsforhold. USA på sin side ønsket å framstille dette som en sak der hacking og ulovlig tilgang til datamateriale var det sentrale. Dommer Barrister ga i en kjennelse etter rettssaken USA medhold på de fleste punkter, men ville ikke utlevere ham på grunn av selvmordsfaren. På tross av at selvmordsfaren er vel dokumentert av leger, ble han nektet løslatelse under ankebehandlingen som fortsatt pågår.
Det er åpenbart at USA har et globalt prosjekt for å bygge opp saken mot Julian Assange. Det er derfor Reportere uten grenser og andre ytringsfrihetsorganisasjoner som Norsk PEN har engasjert seg i saken. De langsiktige effektene ved at en reporter også i framtiden kan bli utlevert etter å ha publisert hemmelige og ubehagelige sannheter om USA i et tredje land er skremmende. Flere amerikanske advokater og menneskerettighetsorganisasjoner har advart om at dette er å anse som en prøvesak. Hvis USA skulle få medhold er det grunn til å frykte flere lignende saker.
Stella Moris med sønnene utenfør Belmarsh-fengselet der Julian Assange sitter. Foto: Dominic Lipinski/AP/NTB
I Spania pågår det nå en rettsak mot et spansk sikkerhetsselskap som hadde oppdrag for USA etterretningstjeneste og installerte avlyttingsutstyr i hele ambassaden. Alle Assange sine bevegelser og samtaler ble kartlagt døgnet rundt, inkludert fortrolig samtale med sine advokater. Hans datamaskiner og papirer ble beslaglagt og han har siden ikke fått tilgang til disse. En normal vurdering av en tiltalts rettigheter burde tilsi at denne krenkelsen i seg selv burde føre til henleggelse.
Assange sitter fengslet under uverdige forhold og hadde nylig det første besøk på flere måneder av sin forlovede Stella Morris og sine to små sønner. I forbindelse med hans 50-årsdag 3. juli har en rekke medlemmer av det britiske parlamentet tatt til orde for at han må slippes fri og bedt om muligheten til å besøke han i fengsel. Søknaden er avslått. Julian Assange sitter nå fengslet uten å ha vært dømt for annet enn et brudd på kasusjonsbestemmelsen da han søkte tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i 2012. Dommen på fem måneder er sonet ferdig for lengst.
Assange-saken innebærer mange faglige og etiske dilemmaer. Det er ikke grunn til å forsvare Assange i ett og alt, og noen av hans handlinger er det berettiget å diskutere og kritisere. Den debatten bør fortsette utenfor fengselsmurene, og rokker ikke ved de høyst problematiske sidene ved denne rettsprosessen. Det er vanskelig for meg å forstå at ikke norske medier ser noen nyhetspoenger i hele dette sakskomplekset.
Image-text:
Julian Assange etter pågripelsen i 2019.
Foto: Hannah Mckay/Reuters/NTB
