Dette er i utgangspunktet viktig og riktig. Norads begrensede fokus på hvordan media «snakker om bistand» overser dermed viktige positive utviklingstrekk, informasjonsstøttens betydning og nye utfordringer.
- Verdenskunnskapen står til stryk, mente Norads direktør Jon Lomøy i en kronikk på NRK ytring sist høst. Bakgrunnen var en undersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag fra Norad. Den viste at folk flest tror verdens tilstand på utvalgte områder er dårligere enn den reelt er. Lomøys bekymring var at manglende kunnskap om det norsk bistand har lykkes med kan svekke viljen til fortsatt innsats. I år har Norad fulgt opp med flere undersøkelser.
En undersøkelse utført av Zynk viste, ifølge Norad, at bistandsdebatten handler om oss nordmenn, politikk, og handel og vekst. Overfor Bistandsaktuelt karakteriserte Lomøy dette som et «markert skifte» og mente at «b ildet som tegnes i denne analysen viser at Norge følger i samme spor som mange andre land, der egennytten for giverne blir viktigere i omtalen av bistanden.» En annen undersøkelse, utført av Retriever, viste at norske medier har sitt hovedfokus på negative utviklingstrekk. Etter et frokostmøte i april ble begge rapportene gjort tilgjengelige på Norads nettsider i begynnelsen av mai under tittelen «Hvordan snakker media om bistand?».
Positive utviklingstrekk i medienes dekning
Etter mitt syn burde Norad i stedet spurt: Hvordan snakker media om bærekraftig utvikling? Bistandsepoken er over. Selv om bistand fortsatt kan være viktig er det i dag bred enighet om at
1) bistand bare er ett av mange virkemidler i utviklingspolitikken
2) bærekraftig utvikling krever innsats
