ansvarlig redaktør, Apollon
Store deler av den raskt voksende bybefolkningen i verden lever ikke i bysentra, men i småbyer og forsteder rundt de større byene. Urbaniseringen i verden er i stor grad en sub-urbanisering. Mange av utfordringene som rask byvekst og stadig mer biltrafikk og forurensning skaper, finnes her. Og dermed også løsningene.
- Forstedene har voldsom innvirkning på reisemønsteret og energibruken i hele byregionen. At satsingen på smarte byer har overskygget forstedene, er derfor oppsiktsvekkende, synes byforsker Per Gunnar Røe på Universitetet i Oslo.
Selv er Røe engasjert nettopp i forstadsutvikling, han er tilknyttet et stort internasjonalt forskningsprosjekt, Global Suburbanism. Prosjektet ser på både flere sider ved forstadsutviklingen i ulike deler av verden.
Transportomfang og bilbruk per innbygger øker når byer brer seg utover, og en av oppgavene framover, påpeker forskerne, blir å fortette rundt knutepunkter i kollektivsystemet og utvikle såkalte mikrobyer.
Fra knutepunkt til by
Det gjelder også i hjemlige trakter. Rett før jul i fjor vedtok Akershus fylkeskommune og bystyret i Oslo Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.
Prognoser viser at folketallet her vil øke voldsomt på kort tid: 350 000 flere mennesker i løpet av de neste 20 årene. Hvor skal de bo og jobbe og hvordan skal de reise?
En viktig del av denne by- og transportplanen er å satse på noen knutepunkter og bosettingskonsentrasjoner i og rundt Stor-Oslo, og utvikle dem til byer. Mellom 80 og 90 prosent av all vekst skal legges her, med gangavstand til knutepunktene Asker, Sandvika, Jessheim, Lillestrøm, Ski og Ås.
Disse stedene, som kalles regionbyer, får størst byutviklin
