Magasinet Forskningsetikk
27.02.2023
Enhver dyktig endringskonsulent, bedriftsleder og medarbeider vet det. Egil Drillo Olsen og Nils Arne Eggen viste det i praksis: Hvis man spiller hverandre gode, blir både laget og hver enkelt spiller bedre. Kan dette også gjelde i forholdet mellom mennesker og dyr?
TEKST LARS RISAN, antropolog, idehistoriker og forfatterKan vi spille hverandre gode i fellesskap hvor ikke alle individene er mennesker? Vinciane Despret mener det, og hun viser oss hvordan, i en norsk oversettelse av en liten bok skrevet i lett tilgjengelig sakprosa.
Belgiske Despret er både psykolog og filosof og er en del av en vitenskapsfilosofisk retning som kritiserer en bestemt form for «realisme» innen studier av dyr og mennesker.
Før andre verdenskrig ble behaviorismen etablert som teori innen psykologien. Etologien, læren om dyrs adferd, ble etablert som disiplin innenfor biologien. Begge retningene ønsket å studere adferd hos dyr og mennesker som resultater av rene input-output-mekanismer. I behaviorismen var det «stimulus» som utgjorde input, i etologien var det «instinkter». Output var en «adferd».
Begge retningene kunne anerkjenne at mennesker og dyr (i ulik grad) hadde et indre liv av tanker og følelser. Men dette indre livet kunne ikke studeres objektivt. Det eneste vi kunne si noe objektivt om, var «input» og «output», og dette var også tilstrekkelig for å forstå mennesker og dyr.
Urealistisk realisme
For å studere effekten av instinkter og stimulus måtte forskerne prøve å sikre seg at forsøkspersonene og dyre
Les opprinnelig artikkelBelgiske Despret er både psykolog og filosof og er en del av en vitenskapsfilosofisk retning som kritiserer en bestemt form for «realisme» innen studier av dyr og mennesker.
Før andre verdenskrig ble behaviorismen etablert som teori innen psykologien. Etologien, læren om dyrs adferd, ble etablert som disiplin innenfor biologien. Begge retningene ønsket å studere adferd hos dyr og mennesker som resultater av rene input-output-mekanismer. I behaviorismen var det «stimulus» som utgjorde input, i etologien var det «instinkter». Output var en «adferd».
Begge retningene kunne anerkjenne at mennesker og dyr (i ulik grad) hadde et indre liv av tanker og følelser. Men dette indre livet kunne ikke studeres objektivt. Det eneste vi kunne si noe objektivt om, var «input» og «output», og dette var også tilstrekkelig for å forstå mennesker og dyr.
Urealistisk realisme
For å studere effekten av instinkter og stimulus måtte forskerne prøve å sikre seg at forsøkspersonene og dyre