Magma
25.09.2018
SAMMENDRAG Digitalisering har blitt et hett tema innenfor de fleste fagområder. I denne artikkelen retter vi søkelyset mot hva tidligere forskning innen økonomisk styring, finansregnskap og revisjon har fokusert på når det gjelder digitalisering. Vi finner at søkelyset primært har vært rettet mot sosiale medier og stordata når det gjelder former for digitalisering.
... Gjennom en syntese av tidligere studier ser vi på hvordan digitalisering er med å endre karakteristikken og rollen til regnskaps- og styringsinformasjonen, samt hvilke utfordringer dette medfører. Avslutningsvis foreslår vi tema for videre forskning. INNLEDNING
«There is a lot of hype in the discussions of big data, analytics and the cloud», sa Payne i 2014. I mediene fremstår det som om selskapene har kommet langt i utviklingen av disse teknologiene, og at det settes store håp til hva digitalisering skal kunne utrette. En gjennomgang av Dagens Næringslivs (DNs) database viser at begreper som stordata, analytics (dataanalyse) og skyteknologi gjerne diskuteres under paraplybegrepet
digitalisering. Under den samme paraplyen finner vi 228 artikler (Dagens Næringsliv, 2018) som omhandler datasikkerhet, digitale økosystemer, smarte byer, robotisering, kunstig intelligens, kryptovaluta, tingenes internett - for å nevne noe. Det er med andre ord stor bredde i både innholdet og dekningen av digitalisering i norske næringslivsmedier. Digitalisering, eller digital transformasjon, har blitt definert på ulike måter i litteraturen. I denne artikkelen har vi valgt å følge Nwankpa & Roumanis (2016, s. 2) definisjon. De definerer begrepet som «an organizational shift to big data, analytics, cloud, mobile and social media platforms», ettersom denne definisjonen trekker frem noen av de mest sentrale teknologiene forbundet med digitalisering.
Digitalisering er en trend som endrer både organisasjoner og samfunn som helhet (Parviainen, Tihinen, Kääriäinen & Teppola, 2017). For organisasjoner innebærer digitalisering at nye typer informasjon blir tatt i bruk (Jeacle & Carter, 2011). Regnskapsinformasjonen som brukes til å ta beslutninger endres, men også kontrollen av at denne informasjonen er korrekt, endres.1 I den akademiske litteraturen ser vi at mange spør seg hva regnskapets rolle egentlig er i den pågående digitale revolusjonen (Arnaboldi mfl., 2017; Frey & Osborne, 2017; Brown-Liburd mfl., 2015).
Vi vet at styringsinformasjon endres ved endringer i informasjonsteknologien (Srivastava, 2014). Det har skjedd to ganger tidligere (Källroos & Havelka, 2017). Den første fasen var overgangen fra manuelle systemer til å registrere regnskapene i funksjonelle IT-systemer. Den andre fasen var introduksjonen av systemer for ERP (Enterprise Resource Planning) på begynnelsen av 2000-tallet. Den tredje fasen er den vi er på vei inn i nå, med bruk av digitale løsninger. Vi spør oss derfor (a) Hvilke temaer og verktøy innen digitalisering har tidligere regnskaps- og revisjonslitteratur fokusert på? (b) Hvilke endringer medfører digitalisering for regnskaps- og styringsinformasjonens karakteristikk og rolle? (c) Skaper endringen i informasjonens karakteristika og rolle nye utfordringer?
For å svare på disse spørsmålene har vi gjennomført en litteraturstudie av artikler om digitalisering i internasjonale regnskaps- og revisjonstidsskrifter2. Artiklene er analysert ut fra en teoretisk modell basert på Arnaboldi, Busco og Cuganesan (2017b) for å forstå hvilken rolle digitaliseringen har for informasjon brukt til styring og kontroll.
Vi finner at tidligere forskning primært fokuserer på stordata og sosiale medier som digitaliseringsverktøy.
1. I det følgende omtales denne informasjonen som regnskaps- og styringsinformasjon. Dette omfatter informasjon som benyttes til økonomisk styring, finansregnskap og revisjon.
2. Regnskaps- og revisjonslitteraturen omfatter økonomisk styring, finansregnskap og revisjon.
Videre finner vi endringer i informasjonens karakteristikk ved at den går fra få til mange mottakere av informasjon, fra enveis til toveis kommunikasjon, fra statisk til dynamisk og interaktiv bruk (i sanntid), fra statiske til dynamiske data i sanntid, fra intern til ekstern informasjon og fra erfaringsbasert til datadrevet datainnsamlingsprosess.
Når informasjonens karakteristika endres, endres også rollen til styrings- og kontrollinformasjon innen tre områder: Informasjonskanalen blir annerledes, og dette fører til utfordringer koblet til økonomiprofesjonen; informasjonskvalitet blir annerledes, og det fører til utfordringer for å kvalitetskontrollere informasjonen; informasjonsinnsamling og analyse blir annerledes, og det fører til utfordringer med beslutningstakeres vurderingsevne.
I det neste avsnittet beskriver vi metoden vi har brukt. Deretter beskrives våre funn fra tidligere litteratur før vi besvarer de tre forskningsspørsmålene vi har stilt. Vi avslutter artikkelen med å peke på områder som trenger mer forskning, og nytten for praksis.
METODE
For å kunne svare på forskningsspørsmålet har vi utført en systematisk litteraturgjennomgang basert på fire prinsipper om transparens, inkludering, forklaring og heuristikk (Denyer & Tranfield, 2009). Det første prinsippet om transparens handler om å beskrive hvordan litteratursøket ble utført. For å sikre at studien baseres på tidligere litteratur av høy kvalitet, har vi valgt å søke i regnskaps- og revisjonstidsskrifter på nivå 3 og 4 på ABS-listen (totalt 27 tidsskrifter) i perioden 2010-2017. Basert på definisjonen av digitalisering har vi brukt søkeordene «digital», «digitali?ation», «big data», «analytics», «cloud», «mobile» og «social media». Totalt gav dette 54 artikler. Etter gjennomlesning av tittel og sammendrag ekskluderte vi artikler som ikke omhandlet digitalisering, og endte opp med et utvalg på 30 artikler. Figur 1 viser den økende utviklingen i antall artikler per år i perioden 2010-2017.
Det andre prinsippet om inkludering oppmuntrer til å inkludere et bredt spekter av studier for å forstå det man ønsker å undersøke. Studien omfatter derfor tidligere litteratur innenfor fagområdene økonomisk styring, finansregnskap og revisjon og inkluderer studier med bruk av ulike forskningsmetoder. Det tredje prinsippet adresserer prosessen vi har benyttet for å utarbeide en tolkende og forklarende syntese fra individuelle studier, mens det fjerde prinsippet handler om at våre funn er en presentasjon av ideer, og ikke representerer en sannhet i form av et gyldig bevis.
LITTERATURGJENNOMGANG AV DIGITALISERING INNEN REGNSKAPSOG STYRINGSLITTERATUREN
I det følgende oppsummerer vi hvilke tema innen digitalisering som tas opp i litteraturen for henholdvis økonomisk styring (tolv artikler), finansregnskap (seks artikler) og revisjon (tolv artikler), samt hva vi kan lære fra tidligere litteratur om hvilke endringer digitalisering innebærer for regnskaps- og styringsinformasjonen.
ØKONOMISK STYRING
Det er to tema som utmerker seg innen digitalisering og økonomisk styring. Det første handler om bruk og effekter av sosiale medier i virksomhetene, og det andre handler om stordata og konsekvenser for regnskaps- og styringsinformasjonen.
TEMA 1 - BRUKEN OG EFFEKTEN AV SOSIALE MEDIER OG STORDATA FOR DEN INTERNE STYRINGEN
Det er seks artikler som studerer bruken og effekten av sosiale medier og stordata. Forfatterne er interessert i hvordan sosiale medier og stordata er brukt, og hvilke effekter det har på profesjoner, særlig økonomifunksjonen og økonomen (Arnaboldi, Azzone & Sidorova, 2017a; Viale, Gendron & Suddaby, 2017), selskapets rykte (Brivot, Gendro & Guénin, 2017), interessegruppeinvolvering (Bellucci & Manetti, 2017), strategi og moral relatert til sannheten i ny kunnskap (Scott & Orlikowski, 2012) og prestasjonsmål (Agostino & Sidorova, 2017).
To artikler tar opp endring av profesjoner ved innføring av digitalisering. Gjennom en casestudie finner Arnaboldi og medforfattere (2017a) at sosiale medier og stordata endrer profesjonsgrenser ved at økonomiavdelingen ikke tar noen rolle i styringen og utviklingen av sosiale medier og stordata. I stedet tar andre grupper som markedsavdelingen over arbeidet. Viale og medforfattere (2017) har studert innføringen av sosiale medier og stordata i reklamebyråer og finner at dette skaper ny styringsinformasjon i form av KPI-er. Imidlertid utarbeides ikke KPI-ene av økonomiavdelingen, men av markedsføringseksperter og IT-eksperter.
Brivot og medforfattere (2017) har gjort en casestudie for å forstå omdømmerisiko. De har studert hvordan aktører forstår, definerer, former og omformer virksomheter for å unngå omdømmerisiko på grunn av informasjon på sosiale media. De tar opp at stordata ikke bare er positivt, men også har en mørk side som kan ødelegge omdømmet til selskapet, og som må kontrolleres.
Bellucci & Manetti (2017) studerer bruken av Facebook som et instrument for interessegruppers engasjement og studerer dialogic accounting, eller dialogregnskap, i ideelle organisasjoner. Dialogregnskap innebærer at det er en toveiskommunikasjon der brukeren gis mulighet å kommentere på innholdet i regnskapet.
Scott & Orlikowski (2012) viser at TripAdvisors algoritme ikke er transparent i hvordan de rangerer hotellene. De argumenter for at det ikke er en «sann» sammenligning nettopp på grunn av at brukeren ikke kjenner til algoritmen, og at dette kan skape et feilaktig bilde av hotellenes plass på rangeringslisten.
Agostino & Sidorova (2017) diskuterer nye prestasjonsmål basert på sosiale medier og stordata og studerer innholdet og bruken av kommentarer i sosiale medier. Resultatet av studien viser hvordan grensene mellom det interne og eksterne blir uklare, og hvordan sosiale medier bidrar til en omforming av relasjonen mellom organisasjon og kunde. Dette skjer som en konsekvens av at informas
Gå til mediet«There is a lot of hype in the discussions of big data, analytics and the cloud», sa Payne i 2014. I mediene fremstår det som om selskapene har kommet langt i utviklingen av disse teknologiene, og at det settes store håp til hva digitalisering skal kunne utrette. En gjennomgang av Dagens Næringslivs (DNs) database viser at begreper som stordata, analytics (dataanalyse) og skyteknologi gjerne diskuteres under paraplybegrepet
digitalisering. Under den samme paraplyen finner vi 228 artikler (Dagens Næringsliv, 2018) som omhandler datasikkerhet, digitale økosystemer, smarte byer, robotisering, kunstig intelligens, kryptovaluta, tingenes internett - for å nevne noe. Det er med andre ord stor bredde i både innholdet og dekningen av digitalisering i norske næringslivsmedier. Digitalisering, eller digital transformasjon, har blitt definert på ulike måter i litteraturen. I denne artikkelen har vi valgt å følge Nwankpa & Roumanis (2016, s. 2) definisjon. De definerer begrepet som «an organizational shift to big data, analytics, cloud, mobile and social media platforms», ettersom denne definisjonen trekker frem noen av de mest sentrale teknologiene forbundet med digitalisering.
Digitalisering er en trend som endrer både organisasjoner og samfunn som helhet (Parviainen, Tihinen, Kääriäinen & Teppola, 2017). For organisasjoner innebærer digitalisering at nye typer informasjon blir tatt i bruk (Jeacle & Carter, 2011). Regnskapsinformasjonen som brukes til å ta beslutninger endres, men også kontrollen av at denne informasjonen er korrekt, endres.1 I den akademiske litteraturen ser vi at mange spør seg hva regnskapets rolle egentlig er i den pågående digitale revolusjonen (Arnaboldi mfl., 2017; Frey & Osborne, 2017; Brown-Liburd mfl., 2015).
Vi vet at styringsinformasjon endres ved endringer i informasjonsteknologien (Srivastava, 2014). Det har skjedd to ganger tidligere (Källroos & Havelka, 2017). Den første fasen var overgangen fra manuelle systemer til å registrere regnskapene i funksjonelle IT-systemer. Den andre fasen var introduksjonen av systemer for ERP (Enterprise Resource Planning) på begynnelsen av 2000-tallet. Den tredje fasen er den vi er på vei inn i nå, med bruk av digitale løsninger. Vi spør oss derfor (a) Hvilke temaer og verktøy innen digitalisering har tidligere regnskaps- og revisjonslitteratur fokusert på? (b) Hvilke endringer medfører digitalisering for regnskaps- og styringsinformasjonens karakteristikk og rolle? (c) Skaper endringen i informasjonens karakteristika og rolle nye utfordringer?
For å svare på disse spørsmålene har vi gjennomført en litteraturstudie av artikler om digitalisering i internasjonale regnskaps- og revisjonstidsskrifter2. Artiklene er analysert ut fra en teoretisk modell basert på Arnaboldi, Busco og Cuganesan (2017b) for å forstå hvilken rolle digitaliseringen har for informasjon brukt til styring og kontroll.
Vi finner at tidligere forskning primært fokuserer på stordata og sosiale medier som digitaliseringsverktøy.
1. I det følgende omtales denne informasjonen som regnskaps- og styringsinformasjon. Dette omfatter informasjon som benyttes til økonomisk styring, finansregnskap og revisjon.
2. Regnskaps- og revisjonslitteraturen omfatter økonomisk styring, finansregnskap og revisjon.
Videre finner vi endringer i informasjonens karakteristikk ved at den går fra få til mange mottakere av informasjon, fra enveis til toveis kommunikasjon, fra statisk til dynamisk og interaktiv bruk (i sanntid), fra statiske til dynamiske data i sanntid, fra intern til ekstern informasjon og fra erfaringsbasert til datadrevet datainnsamlingsprosess.
Når informasjonens karakteristika endres, endres også rollen til styrings- og kontrollinformasjon innen tre områder: Informasjonskanalen blir annerledes, og dette fører til utfordringer koblet til økonomiprofesjonen; informasjonskvalitet blir annerledes, og det fører til utfordringer for å kvalitetskontrollere informasjonen; informasjonsinnsamling og analyse blir annerledes, og det fører til utfordringer med beslutningstakeres vurderingsevne.
I det neste avsnittet beskriver vi metoden vi har brukt. Deretter beskrives våre funn fra tidligere litteratur før vi besvarer de tre forskningsspørsmålene vi har stilt. Vi avslutter artikkelen med å peke på områder som trenger mer forskning, og nytten for praksis.
METODE
For å kunne svare på forskningsspørsmålet har vi utført en systematisk litteraturgjennomgang basert på fire prinsipper om transparens, inkludering, forklaring og heuristikk (Denyer & Tranfield, 2009). Det første prinsippet om transparens handler om å beskrive hvordan litteratursøket ble utført. For å sikre at studien baseres på tidligere litteratur av høy kvalitet, har vi valgt å søke i regnskaps- og revisjonstidsskrifter på nivå 3 og 4 på ABS-listen (totalt 27 tidsskrifter) i perioden 2010-2017. Basert på definisjonen av digitalisering har vi brukt søkeordene «digital», «digitali?ation», «big data», «analytics», «cloud», «mobile» og «social media». Totalt gav dette 54 artikler. Etter gjennomlesning av tittel og sammendrag ekskluderte vi artikler som ikke omhandlet digitalisering, og endte opp med et utvalg på 30 artikler. Figur 1 viser den økende utviklingen i antall artikler per år i perioden 2010-2017.
Det andre prinsippet om inkludering oppmuntrer til å inkludere et bredt spekter av studier for å forstå det man ønsker å undersøke. Studien omfatter derfor tidligere litteratur innenfor fagområdene økonomisk styring, finansregnskap og revisjon og inkluderer studier med bruk av ulike forskningsmetoder. Det tredje prinsippet adresserer prosessen vi har benyttet for å utarbeide en tolkende og forklarende syntese fra individuelle studier, mens det fjerde prinsippet handler om at våre funn er en presentasjon av ideer, og ikke representerer en sannhet i form av et gyldig bevis.
LITTERATURGJENNOMGANG AV DIGITALISERING INNEN REGNSKAPSOG STYRINGSLITTERATUREN
I det følgende oppsummerer vi hvilke tema innen digitalisering som tas opp i litteraturen for henholdvis økonomisk styring (tolv artikler), finansregnskap (seks artikler) og revisjon (tolv artikler), samt hva vi kan lære fra tidligere litteratur om hvilke endringer digitalisering innebærer for regnskaps- og styringsinformasjonen.
ØKONOMISK STYRING
Det er to tema som utmerker seg innen digitalisering og økonomisk styring. Det første handler om bruk og effekter av sosiale medier i virksomhetene, og det andre handler om stordata og konsekvenser for regnskaps- og styringsinformasjonen.
TEMA 1 - BRUKEN OG EFFEKTEN AV SOSIALE MEDIER OG STORDATA FOR DEN INTERNE STYRINGEN
Det er seks artikler som studerer bruken og effekten av sosiale medier og stordata. Forfatterne er interessert i hvordan sosiale medier og stordata er brukt, og hvilke effekter det har på profesjoner, særlig økonomifunksjonen og økonomen (Arnaboldi, Azzone & Sidorova, 2017a; Viale, Gendron & Suddaby, 2017), selskapets rykte (Brivot, Gendro & Guénin, 2017), interessegruppeinvolvering (Bellucci & Manetti, 2017), strategi og moral relatert til sannheten i ny kunnskap (Scott & Orlikowski, 2012) og prestasjonsmål (Agostino & Sidorova, 2017).
To artikler tar opp endring av profesjoner ved innføring av digitalisering. Gjennom en casestudie finner Arnaboldi og medforfattere (2017a) at sosiale medier og stordata endrer profesjonsgrenser ved at økonomiavdelingen ikke tar noen rolle i styringen og utviklingen av sosiale medier og stordata. I stedet tar andre grupper som markedsavdelingen over arbeidet. Viale og medforfattere (2017) har studert innføringen av sosiale medier og stordata i reklamebyråer og finner at dette skaper ny styringsinformasjon i form av KPI-er. Imidlertid utarbeides ikke KPI-ene av økonomiavdelingen, men av markedsføringseksperter og IT-eksperter.
Brivot og medforfattere (2017) har gjort en casestudie for å forstå omdømmerisiko. De har studert hvordan aktører forstår, definerer, former og omformer virksomheter for å unngå omdømmerisiko på grunn av informasjon på sosiale media. De tar opp at stordata ikke bare er positivt, men også har en mørk side som kan ødelegge omdømmet til selskapet, og som må kontrolleres.
Bellucci & Manetti (2017) studerer bruken av Facebook som et instrument for interessegruppers engasjement og studerer dialogic accounting, eller dialogregnskap, i ideelle organisasjoner. Dialogregnskap innebærer at det er en toveiskommunikasjon der brukeren gis mulighet å kommentere på innholdet i regnskapet.
Scott & Orlikowski (2012) viser at TripAdvisors algoritme ikke er transparent i hvordan de rangerer hotellene. De argumenter for at det ikke er en «sann» sammenligning nettopp på grunn av at brukeren ikke kjenner til algoritmen, og at dette kan skape et feilaktig bilde av hotellenes plass på rangeringslisten.
Agostino & Sidorova (2017) diskuterer nye prestasjonsmål basert på sosiale medier og stordata og studerer innholdet og bruken av kommentarer i sosiale medier. Resultatet av studien viser hvordan grensene mellom det interne og eksterne blir uklare, og hvordan sosiale medier bidrar til en omforming av relasjonen mellom organisasjon og kunde. Dette skjer som en konsekvens av at informas
