Det var tema på webinar om «skogens rolle i det grønne skiftet» med Landbruksdirektoratet nylig.
SER TIL NORGE
Først konstaterte Johan Freij i Danske Bank at det er og vil bli behov for tømmer i det globale grønne skiftet, og at Norge er blant landene som kan bidra. Han pekte på hvordan de store skoglandene Kanada og Russland nå bidrar mindre, på grunn av billeproblemene vestpå og krigen østpå. Det samme gjelder Sentral-Europa etter billeepidemien der.
- På kort sikt er det imidlertid potensial sør i USA, og på lang sikt kan det bli større bartreproduksjon i Sør-Amerika. i Norden har Finland litt å gå på, mens Sverige avvirker det de kan. i Norge er det potensial, og flere land lanserer Norge som et land som kan ta ut mer og erstatte det som nå mangler i markedet, sa Freij.
REKORDHOGST OG FORTSATT POTENSIAL
I dette markedsbildet presenterte fagdirektør Torleif Terum i Landbruksdirektoratet altså fjorårets rekordhogst på 11,63 millioner m 3.
- I 2022 økte uttaket fra 11,57 millioner m3 i 2021, og økningen har vært jevn de siste ti årene. Men tilveksten er jo på 24 millioner m 3 årlig og det er enda litt igjen til de 15-17 millioner m 3 som regnes som et mulig årlig hogstnivå i Norge, la han til. At driveren er høy etterspørsel og høyt prisnivå er ingen hemmelighet. Men hva tas ut og hvor ligger potensialet for å ta ut mer? 73 % av dagens uttak er gran, resten er furu og bare 200 000 m 3 lauv tas ut i Lanbruksdirektoratets statistikk, viser Terum.
