BUSKAP
30.10.2017
Hvor godt kjenner vi til råvarene kyrne eter og hva betyr det for fôring, økonomi, klima og miljø? Vet vi hvor stor andel av råvarene i kraftfôret som er norske? Ferske salgstall innhentet fra de største aktørene i kraftfôrmarkedet viser at kraftfôr med lavest andel norske råvarer selger desidert mest. Er det på tide å deklarere norskandel på innleggsseddelen?
... Hvor godt kjenner vi til råvarene kyrne eter og hva betyr det for fôring, økonomi, klima og miljø? Vet vi hvor stor andel av råvarene i kraftfôret som er norske? Ferske salgstall innhentet fra de største aktørene i kraftfôrmarkedet viser at kraftfôr med lavest andel norske råvarer selger desidert mest. Er det på tide å deklarere norskandel på innleggsseddelen? Andelen norske råvarer varierer betydelig mellom de ulike hovedtypene av kraftfôr.
Bygg-grøpp, valset, pelletert og varmebehandlede byggråvarer er naturlig nok det kraftfôret med høyest norskandel. I gode kornår vil byggrøppen være 100 prosent norskprodusert, med unntak av eventuell mineral-/vitamintilsetning.
Superkraftfôr selger mest og har lavest norskandel
I motsatt ende av skalaen finner vi «superkraftfôrene» beregnet for høytytende kyr i topplaktasjon. Norskandelen kan variere noe med råvaresituasjonen, men havner som regel under 60 og for enkelte typer ned mot kun 40 prosent norske råvarer. Harald Volden i Tine har med basis i import og bruk av råvarer i norsk fôrproduksjon beregnet at norskandelen i kraftfôret som brukes i mjølkeproduksjonen i snitt ligger på 54 prosent. Mange vil sikkert reagere på den lave norskandelen selv i kraftfôr til drøvtyggere. Allikevel viser den prosentvise fordelingen mellom kraftfôrtypene fra samtlige aktører på det norske markedet, at kraftfôret med lavest andel norske råvarer selger desidert mest. Noe å tenke på i debatten om legitimiteten bak norsk husdyrproduksjon.
Kraftfôr ikke noe godt begrep
På samme måte som kunstgjødsel er kraftfôr et samlebegrep for noe som kan være veldig uensartet vare. Begrepet gir dårlige assosiasjoner, spesielt hos dem som ikke jobber i næringa og kjenner til variasjonsbredden og det faktiske innholdet bak de ulike blandingene. Det kan vi alle bidra til å gjøre noe med, gjennom økt bevissthet og bedre kommunikasjon. Enkelte kan nok oppleve det som om næringa prøver å skjule noe for offentligheten ved å pakke inn ulike råvarer og gi det samme fellesbetegnelse nemlig kraftfôr. Kraftfôrindustrien gjør en fremragende jobb med å lage til blandinger som dekker alle behov. For kraftfôrindustrien gir kraftfôrbegrepet muligheter til å differensiere seg i markedet. De setter sammen en mengde råvarer med ulike fôringsmessige egenskaper innenfor grenseverdiene gitt av innholdsdeklarasjonen for stivelse, protei
Gå til medietBygg-grøpp, valset, pelletert og varmebehandlede byggråvarer er naturlig nok det kraftfôret med høyest norskandel. I gode kornår vil byggrøppen være 100 prosent norskprodusert, med unntak av eventuell mineral-/vitamintilsetning.
Superkraftfôr selger mest og har lavest norskandel
I motsatt ende av skalaen finner vi «superkraftfôrene» beregnet for høytytende kyr i topplaktasjon. Norskandelen kan variere noe med råvaresituasjonen, men havner som regel under 60 og for enkelte typer ned mot kun 40 prosent norske råvarer. Harald Volden i Tine har med basis i import og bruk av råvarer i norsk fôrproduksjon beregnet at norskandelen i kraftfôret som brukes i mjølkeproduksjonen i snitt ligger på 54 prosent. Mange vil sikkert reagere på den lave norskandelen selv i kraftfôr til drøvtyggere. Allikevel viser den prosentvise fordelingen mellom kraftfôrtypene fra samtlige aktører på det norske markedet, at kraftfôret med lavest andel norske råvarer selger desidert mest. Noe å tenke på i debatten om legitimiteten bak norsk husdyrproduksjon.
Kraftfôr ikke noe godt begrep
På samme måte som kunstgjødsel er kraftfôr et samlebegrep for noe som kan være veldig uensartet vare. Begrepet gir dårlige assosiasjoner, spesielt hos dem som ikke jobber i næringa og kjenner til variasjonsbredden og det faktiske innholdet bak de ulike blandingene. Det kan vi alle bidra til å gjøre noe med, gjennom økt bevissthet og bedre kommunikasjon. Enkelte kan nok oppleve det som om næringa prøver å skjule noe for offentligheten ved å pakke inn ulike råvarer og gi det samme fellesbetegnelse nemlig kraftfôr. Kraftfôrindustrien gjør en fremragende jobb med å lage til blandinger som dekker alle behov. For kraftfôrindustrien gir kraftfôrbegrepet muligheter til å differensiere seg i markedet. De setter sammen en mengde råvarer med ulike fôringsmessige egenskaper innenfor grenseverdiene gitt av innholdsdeklarasjonen for stivelse, protei
