Fagpressenytt

Særaldersgrensene, som innebærer at enkelte grupper av arbeidstakere kan gå av med pensjon tidligere enn andre, presse fra flere hold. Behovet for slike grenser ble slått fast i vårens pensjonsavtale mellom hovedsammenslutningene, men det gjenstår å meisle ut detaljene. Arbeidsgiverorganisasjonen for kommuneansatte, KS, mener at for noen yrkesgrupper har ordningen gått ut på dato. KS-leder Gunn Marit Helgesen sier til Dagbladet 3. oktober at det er sløsing med ressurser å la så mange som i dag gå av med særaldersgrense. Omtrent 10 prosent av medlemmene i Statens pensjonskasse (SPK) har denne rettigheten. I kommunesektoren er andelen 30 prosent.
KS-lederen har bred politisk støtte. Ett av vedtakene fra Høyres landsmøte i vår, var å gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak, som å «heve særaldersgrensene for alderspensjon i enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor.» Gjennom avtalen om statsbudsjettet for 2018, fikk Høyre støtte for dette synet fra Frp, Venstre og KrF.

Diskusjon i høst. Men før den diskusjonen starter, må man avklare hvordan tjenestepensjonen for statsansatte med særaldersgrenser skal beregnes fra og med januar 2020. Partene i arbeidslivet har hatt ulike modeller på bordet, men lite er avgjort.
- Endringen i hvordan opptjening av pensjon skjer, fra den tidligere bruttomodellen til den avtalte påslagsmodellen, gir en del utfordringer, sier Dag Westhrin, sekretær i LO Stat.
Omleggingen gjelder for alle ansatte i staten, men de gruppene som har særaldersgrenser, støter på spesielle utfordringer siden de ikke står fritt til å jobbe videre og på den måten kompensere for manglende opptjening.
Etter at hovedsammenslutningene og staten har diskutert seg frem til hvordan pensjonen skal beregnes, må de også ta stilling til hvilke grupper som fortsatt skal ha særaldersgrenser og hvor disse skal ligge. I dag har rundt 36 000 statsansatte og over 100 000 ansatte i kommunene egne grenser for hvor lenge de kan stå i jobb. Me