MENING: Kunnskapsdepartementet vil opprette en ny doktorgrad, basert på utøvende og skapende kunst. Men hvorfor vil departementet ha en ph.d som ikke lever opp til det ph.d-begrepet lover, spør Tone Pernille Østern og Jesper Aagard Petersen fra NTNU.
Hva er det som skiller det å ta en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid fra det å være en utøvende kunstner på høyt nivå?
Forslaget til ny ph.d er sendt på høring, og høringsfristen er 1. november. Dette meningsinnlegget ble først publisert på Universitetsavisa.no, som utgis av NTNU.
Det kan av og til være viktig å gå sine egne veger. Med opprettelsen av en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid - altså ikke i forskning - vil Norge definitivt gå sin egen veg. I denne saken er undertegnede ikke overbevist om at dette er den beste vegen å gå for å styrke kunsten i akademia, utdanning og samfunn - en styrking vi ønsker og jobber for.
Ikke ansvarliggjort som forskning
I høringsnotatet som foreligger, skriver Kunnskapsdepartementet at det har "...vurdert andre betegnelser for graden, herunder kunstnerisk forskning, og kommet fram til at det ikke er ønskelig å innføre et nytt begrep" (s. 2 i forslaget). Artistic research er likevel ikke et nytt begrep. Det er begrepet som brukes internasjonalt, tilsvarende oversatt til taiteellinen tutkimus på finsk og konstnärlig forskning på svensk. Begrepet kunstnerisk forskning ansvarliggjør fenomenet nettopp som forskning, med dertil hørende krav om å forholde seg til et fagfellesskap, ha kjennskap til og kunne anvende seg av teori, ha inngående metodologisk kunnskap og ferdigheter, være transparent i valg av metoder, kunne praktisere etiske prinsipper, frambringe ny kunnskap eller innsik
