Helsefagarbeideren
12.09.2018
Sykepleiere som smører brødskiver og tørker støv, og helsefagarbeidere som ikke får sette insulin eller utføre enkelt sårstell. Hvordan havnet vi her?
Ansett så mange ufaglærte du kan til å gjøre alle de enkleste oppgavene. Deretter så mange helsefagarbeidere du kan til å gjøre de oppgavene ufaglærte ikke kan gjøre, og så videre. Problemet med slike skoleoppgaver er at de sjelden reflekterer hvor kompleks virkeligheten faktisk er.
Er det fornuftig å ansette så mange ufaglærte som mulig for å få det beste behandlingstilbudet?
Du skal lete lenge for å finne en helsefagarbeider som svarer ja på det spørsmålet, eller andre helsearbeidere for den saks skyld.
Skoleoppgaven illustrerer problemene mange i helsevesenet opplever når økonomiske prinsipper alene får for stor innflytelse på prioriteringer. Det er rett og slett vanskelig å oversette kvalitet på helsetjenester til tall og målbare data.
En lignende, tilsynelatende logisk beslutning ble tatt i sykehussektoren på begynnelsen av 2000-tallet. Flere pasientrettede oppgaver til kommunene, betød færre sengeposter på sykehusene og færre pleierelaterte oppgaver. Mange sykehus besluttet å ikke ansette hjelpepleiere/helsefagarbeidere lenger, og så for seg at sykepleiere fint kunne løse alle pleieoppgaver. Enkelt og greit på papiret, men ikke like greit i virkeligheten, i følge sykehus som nå vil ha helsefagarbeidere tilbake, og avdelingsledere som tviholder på sine «gamle hjelpepleiere». Det enkle er ikke alltid det beste.
Framover er det behov for mer oppgaveglidning fra lege til sykepleier, og fra sykepleier til helsefagarbeider, står det på papiret. Samtidig forteller helsefagarbeidere at de får utføre færre sykepleieoppgaver i dag, sammenlignet med tidligere, og sykepleiere forteller at de må gjøre flere ikke-sykepleierelaterte oppgaver nå enn før.
Hvordan havnet vi her? Jeg legger ned alle papirene, og tar kontakt med folk som kjenner utfordringene fra innsiden for å finne svar.
Inger Margrethe Holter er nylig pensjonert sykepleier med lang og bred erfaring. Hun har vært sjefssykepleier på Rikshospitalet, dekan ved tidligere Høgskolen i Buskerud, nå Universitetet i Sørøst-Norge, og forskningskoordinator i Norsk Sykepleierforbund. Hun mener kjernen til problemet er mangel på faglig ledelse som setter pasientene først, ikke økonomien.
- Jeg ønsker meg en debatt om faglig ledelse ved både sykehus og sykehjem, ikke om arbeidsoppgaver.
Arnt Ove Pettersen er utdannet helsefagarbeider og hovedtillitsvalgt for Delta i Narvik kommune. Han har erfaring fra sykehjem og boliger med utviklingshemmede.
- Opplever du at det er faglig ledelse på arbeidsplassene?
- Ja, i den forstand at det er fokus på brukere og det de har krav på, men i noen tilfeller ikke fokus på hvem som skal gjøre hva, hvordan vi fordeler rollene. Sykepleiere skal legge i dosett, der er det ikke spørsmål, men den faglige biten ellers er ikke like klar.
Noen ledere er veldig dyktige til å vurdere både den formelle En dyktig faglig leder kjenner kompetansen på alle sine medarbeidere, ikke bare hvilken yrkesgruppe de tilhører, men også hva slags spesialutdanning de har og arbeidserfaring.
- En helsefagarbeider kan si, «jeg som har vært her i tjue år, er bedre kompetent enn en sykepleier som er nyutdannet». Det kan så være. Da må man både se på kompetansen, og på kompleksiteten jobben medfører. Min oppgave som faglig leder har alltid vært å gi interessante oppgaver til alle ansatte, kompetansen og arbeidserfaring. Samtidig er Pettersen overrasket over hvor mange arbeidsplasser som ikke har oversikt over kompetansen i huset. Det må være første steg, å sette seg ned og kartlegge all kompetanse, og deretter se på hvordan den blir benyttet gjennom en arbeidsuke.
Pettersen oppfordrer ledere til å involvere alle ansatte i en felles samtale om hvordan de skal gjøre ting på huset med de ressursene de har til rådighet. Mange steder ønsker de flere sykepleiere, men i mange tilfeller kan sykepleiere lære opp helsefagarbeidere til å gjøre flere oppgaver.
og utvikle potensiale i den enkelte. Man skal kunne lære gjennom jobben og stadig bli tryggere, og man skal se hvor de lovlige grensene går for hva jeg kan og ikke kan gjøre.
- Lærer sykepleiere faglig ledelse i utdanni
Gå til medietEr det fornuftig å ansette så mange ufaglærte som mulig for å få det beste behandlingstilbudet?
Du skal lete lenge for å finne en helsefagarbeider som svarer ja på det spørsmålet, eller andre helsearbeidere for den saks skyld.
Skoleoppgaven illustrerer problemene mange i helsevesenet opplever når økonomiske prinsipper alene får for stor innflytelse på prioriteringer. Det er rett og slett vanskelig å oversette kvalitet på helsetjenester til tall og målbare data.
En lignende, tilsynelatende logisk beslutning ble tatt i sykehussektoren på begynnelsen av 2000-tallet. Flere pasientrettede oppgaver til kommunene, betød færre sengeposter på sykehusene og færre pleierelaterte oppgaver. Mange sykehus besluttet å ikke ansette hjelpepleiere/helsefagarbeidere lenger, og så for seg at sykepleiere fint kunne løse alle pleieoppgaver. Enkelt og greit på papiret, men ikke like greit i virkeligheten, i følge sykehus som nå vil ha helsefagarbeidere tilbake, og avdelingsledere som tviholder på sine «gamle hjelpepleiere». Det enkle er ikke alltid det beste.
Framover er det behov for mer oppgaveglidning fra lege til sykepleier, og fra sykepleier til helsefagarbeider, står det på papiret. Samtidig forteller helsefagarbeidere at de får utføre færre sykepleieoppgaver i dag, sammenlignet med tidligere, og sykepleiere forteller at de må gjøre flere ikke-sykepleierelaterte oppgaver nå enn før.
Hvordan havnet vi her? Jeg legger ned alle papirene, og tar kontakt med folk som kjenner utfordringene fra innsiden for å finne svar.
Inger Margrethe Holter er nylig pensjonert sykepleier med lang og bred erfaring. Hun har vært sjefssykepleier på Rikshospitalet, dekan ved tidligere Høgskolen i Buskerud, nå Universitetet i Sørøst-Norge, og forskningskoordinator i Norsk Sykepleierforbund. Hun mener kjernen til problemet er mangel på faglig ledelse som setter pasientene først, ikke økonomien.
- Jeg ønsker meg en debatt om faglig ledelse ved både sykehus og sykehjem, ikke om arbeidsoppgaver.
Arnt Ove Pettersen er utdannet helsefagarbeider og hovedtillitsvalgt for Delta i Narvik kommune. Han har erfaring fra sykehjem og boliger med utviklingshemmede.
- Opplever du at det er faglig ledelse på arbeidsplassene?
- Ja, i den forstand at det er fokus på brukere og det de har krav på, men i noen tilfeller ikke fokus på hvem som skal gjøre hva, hvordan vi fordeler rollene. Sykepleiere skal legge i dosett, der er det ikke spørsmål, men den faglige biten ellers er ikke like klar.
Noen ledere er veldig dyktige til å vurdere både den formelle En dyktig faglig leder kjenner kompetansen på alle sine medarbeidere, ikke bare hvilken yrkesgruppe de tilhører, men også hva slags spesialutdanning de har og arbeidserfaring.
- En helsefagarbeider kan si, «jeg som har vært her i tjue år, er bedre kompetent enn en sykepleier som er nyutdannet». Det kan så være. Da må man både se på kompetansen, og på kompleksiteten jobben medfører. Min oppgave som faglig leder har alltid vært å gi interessante oppgaver til alle ansatte, kompetansen og arbeidserfaring. Samtidig er Pettersen overrasket over hvor mange arbeidsplasser som ikke har oversikt over kompetansen i huset. Det må være første steg, å sette seg ned og kartlegge all kompetanse, og deretter se på hvordan den blir benyttet gjennom en arbeidsuke.
Pettersen oppfordrer ledere til å involvere alle ansatte i en felles samtale om hvordan de skal gjøre ting på huset med de ressursene de har til rådighet. Mange steder ønsker de flere sykepleiere, men i mange tilfeller kan sykepleiere lære opp helsefagarbeidere til å gjøre flere oppgaver.
og utvikle potensiale i den enkelte. Man skal kunne lære gjennom jobben og stadig bli tryggere, og man skal se hvor de lovlige grensene går for hva jeg kan og ikke kan gjøre.
- Lærer sykepleiere faglig ledelse i utdanni
