Helsefagarbeideren
26.11.2019
I Norge blir du satt under vergemål om du trenger hjelp til å ta beslutninger. FN mener ordningen bryter med menneskerettighetene til funksjonshemmede. Mange mener at et beslutningsstøttesystem bør opprettes istedenfor.
Norge er blant verdens beste land å bo i. Personer med nedsatt funksjonsevne har ordninger som få nasjoner kan måle seg mot, så hvordan kan FN kritisere oss?
- Norge er anerkjent for å være opptatt av menneskerettigheter, og derfor stilles det høye forventninger til oss, sier likestillingsog diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
- Jeg opplever at man sier at man har det så godt her, sammenlignet med for eksempel Malawi eller Hellas. Men om du skal ha en kreftoperasjon, og mener at helsetilbudet i Norge ikke er godt nok, så blir du ikke møtt med at det er dårligere i Malawi. Det sier noe om hvordan vi tenker om personer med nedsatt funksjonsevne, at de skal være glade bare de får noe.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ønsker en helt ny ordning for de som er satt under frivillig vergemål. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) har vært kritisk til loven helt siden før den ble vedtatt i 2013.
- Vi så at man lett kan konkludere at en person ikke har samtykkekompetanse, og på den måten ta fra dem retten til å bestemme selv, sier generalsekretær i NFU Hedvig Ekberg. - Men vi trodde at det skulle gis mer selvbestemmelse. Vi hadde ikke sett for oss at det skulle kunne gjøres så summarisk.
Tolga-saken
I juni 2017 fortalte VG om tre brødre på Tolga som ble satt under verge uten å ha gitt samtykke til det. Vergemålet ble opphevet etter at saken fikk bred dekning i nasjonale medier. Tolga-saken har bidratt til å sette kritisk søkelys på hvordan vergemålsordningen fungerer.
Regjeringen mener problemet ikke er ordningen, eller Vergemålsloven i seg selv, men hvordan den blir praktisert. Det er både LDO og NFU uenige med dem i.
Loven har en regel om at man kan frata noen den rettslige handleevnen, forteller Ekberg i NFU. Det er ikke i tråd med CRPD som er FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. I kjølvannet av Tolga-saken avdekket VG at fire av ti vergemål ble innført uten personens samtykke, men vergemålsloven er også problematisk for det dem som frivillig settes under verge.
Tolga-saken viser hvordan noen som ikke selv opplevde å trenge hjelp fra en verge likevel havnet under vergemål. Men ordningen
Gå til mediet- Norge er anerkjent for å være opptatt av menneskerettigheter, og derfor stilles det høye forventninger til oss, sier likestillingsog diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
- Jeg opplever at man sier at man har det så godt her, sammenlignet med for eksempel Malawi eller Hellas. Men om du skal ha en kreftoperasjon, og mener at helsetilbudet i Norge ikke er godt nok, så blir du ikke møtt med at det er dårligere i Malawi. Det sier noe om hvordan vi tenker om personer med nedsatt funksjonsevne, at de skal være glade bare de får noe.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ønsker en helt ny ordning for de som er satt under frivillig vergemål. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) har vært kritisk til loven helt siden før den ble vedtatt i 2013.
- Vi så at man lett kan konkludere at en person ikke har samtykkekompetanse, og på den måten ta fra dem retten til å bestemme selv, sier generalsekretær i NFU Hedvig Ekberg. - Men vi trodde at det skulle gis mer selvbestemmelse. Vi hadde ikke sett for oss at det skulle kunne gjøres så summarisk.
Tolga-saken
I juni 2017 fortalte VG om tre brødre på Tolga som ble satt under verge uten å ha gitt samtykke til det. Vergemålet ble opphevet etter at saken fikk bred dekning i nasjonale medier. Tolga-saken har bidratt til å sette kritisk søkelys på hvordan vergemålsordningen fungerer.
Regjeringen mener problemet ikke er ordningen, eller Vergemålsloven i seg selv, men hvordan den blir praktisert. Det er både LDO og NFU uenige med dem i.
Loven har en regel om at man kan frata noen den rettslige handleevnen, forteller Ekberg i NFU. Det er ikke i tråd med CRPD som er FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. I kjølvannet av Tolga-saken avdekket VG at fire av ti vergemål ble innført uten personens samtykke, men vergemålsloven er også problematisk for det dem som frivillig settes under verge.
Tolga-saken viser hvordan noen som ikke selv opplevde å trenge hjelp fra en verge likevel havnet under vergemål. Men ordningen
