Det er opp til barnehagepersonalet å tolke rammeplanen for barnehagen og hva som skal vektlegges i arbeidet med barn. I arbeidet med implementeringen av den nye rammeplanen er det mange hensyn å ta, derfor vil jeg dele mine tanker om hvor fokuset burde være. Samfunnsmandatet er byggesteinen for rammeplanen, og det viktigste barnehagene må forholde seg til for å sikre kvalitet i innholdet.
Det kan virke som at denne kvaliteten fra politisk hold først og fremst gjelder økt fokus på mer systematisk faglig læring. I alt arbeid i barnehagen skal danning, demokrati og medvirkning danne grunnlaget, også i alle kunnskapsområdene.
Jeg vil i denne kronikken dele noen tanker om hvilke utfordringer som barnehagelæreren har i denne implementeringen.
Kunnskap om innhold
Som barnehagelærerstudent har jeg arbeidet mye med den gamle rammeplanen fra 2011. Den er blitt brukt til å lage didaktiske planer, og til alle de forskjellige oppgavene vi har skrevet. Som assistent i barnehage før studiet, hadde jeg også litt kjennskap til rammeplanen, men da hovedsakelig til fagområdene.
Selv om rammeplanen ble hyppig brukt i arbeidet, var det var ganske sent i studiet det gikk opp for meg hvor mye nyttig som sto i de innledende kapitlene. Etter kunnskapen jeg har bygget opp på studiet, og arbeidet jeg nå har gjort med den nye rammeplanen fra 2017 på master i barnehagekunnskap, ønsker jeg å dele litt av hva jeg mener fokuset bør rettes mot i arbeidet med implementering av den nye rammeplanen.
Fokuset burde rettes mot det som er fundamentet til rammeplanen, nemlig barnehagens samfunnsmandat nedfelt i barnehagelovens formålsparagraf. Denne legger grunnlaget for de innledende kapitlene av rammeplanen, men kan lett bli oversett, når det er så mye en skal gjøre. Jeg vil at det skal tas ekstra hensyn til medvirkningsbegrepet, som blir utdypet litt bedre i rammeplanens kapittel om barns
