Leder av Stortingets utenrikskomite Eriksen Søreide hevdet i Dagsavisen 23. august 2011 at «det skjer at kommunestyrer og fylkesting diskuterer utenrikspolitikk. Men vi kan ikke ha 430 forskjellige utenrikspolitikker her i landet, konkluderte hun. Ti år og en kommunereform senere, kan det konstateres at det er det vi er i ferd med å få: 356 norske kommuner arbeider i økende grad for sine interesser på globale arenaer.
Paraq Khanna viser i boka «Connectography: Mapping the Future of the Global Civilization» (2016) til at byer i verden binder seg tettere til hverandre. De smir et nytt diplomati som han kaller «diplomacity». Andre betegner det som para- (ved siden av), ordfører- eller subnasjonalt diplomati. Khanna hevder at byer, ikke stater, blir driverne i et nytt utenrikspolitisk verdenssystem. I det blir konnektivitet - innad og utad - avgjørende for økonomisk vekst. Khanna reflekterer at by-myndigheter de siste tiårene har tatt ledende roller mht. globale problemer som klima, flyktninger/migranter og helse. Covid-19 er den nye, akutte utfordringen.
Vi har fått et sett av nye utenrikspolitiske aktører. I tillegg til bilaterale by-til-by-samarbeid har mer enn 300 nye globale, urbane nettverk vokst fram de siste tretti årene. Nettverk som i kritiske kontekster har evnet å utvide sitt opprinnelige en-saks-fokus. For eksempl nettverket C 40, hvor Oslo er medlem, som nå integrerer helse og ulikhet i sitt klimaarbeid. Byer som konkurr
