Almpub-prosjektet (støttet av Forskningsrådet) har nylig gjennomført en surveyundersøkelse i seks europeiske land som kan være med å belyse disse spørsmålene. Og resultatene peker i retning av at møteplass- og debattarenafunksjonen ennå ikke helt har festet seg som en sentral begrunnelse for å ha folkebibliotek.. De kom på de to siste plassene da respondentene i vår undersøkelse ble bedt om å rangere et sett med begrunnelser for å ha folkebibliotek i lokalsamfunnet og de norske respondentene prioriterer ikke disse rollene noe høyere enn respondenter fra andre land som kanskje ikke har hatt samme fokus på debattarena og møteplassfunksjonen.
Men brukerne synes disse funksjonene er viktige. Tallene fra undersøkelsen dokumenterer også at folkebibliotekene faktisk fungerer som en infrastruktur for offentlighet. De spiller en rolle når folk skal orientere seg som borgere.
Datainnsamlingen ble gjennomført på forsommeren i år. Meningsmålingsbyrået Sentio - et av de byråene som har truffet best i forbindelse med de siste valgene - ble engasjert til å gjøre datainnsamlingen, og surveyen ble gjennomført som en såkalt webpanelundersøkelse i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Ungarn. Antallet respondenter i hvert land varierte fra 1001 til 1021. Alt i alt består utvalget av 6050 respondenter..
Det kan nok tenkes at i alle fall det norske utvalget har en skjevhet i retning av at brukere er overrepresentert. Andelen som oppgir at de har vært på folkebiblioteket minst en gang siste år, er i det norske utvalget på 65 prosent. Det kan være rimelig på anta at grunnen til det er at lavt utdannede er underrepresentert i u
