Publisert tirsdag 13. juni 2023 - 11:15 Oppdatert tirsdag 13. juni 2023 - 11:48 Del på e-post
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Seniorrådgiver i Avdeling for evaluering, Norad Anita Haslie Seniorrådgiver i Avdeling for evaluering, Norad
I 2022 gikk 5,6 milliarder av bistandsbudsjettet til Ukraina. Det er over ti prosent av Norges bistand, og nesten like mye som Syria fikk i løpet av seks år.
For 2023 øker vi til 7,5 milliarder, og slik vil det være i fem år framover. Og da har vi ikke tatt med de 1,5 milliardene som er bevilget ekstra i år til land i Afrika som får vanskeligere tilgang på mat som følge av krigen i Ukraina.
I norsk målestokk er det enorme summer som sluses inn i et land som er høyrisiko med brutal krig, korrupsjon og akutte humanitære behov. I tillegg skal landet bygges opp igjen.
Mye står på spill. Feiler vi kan livet gå fra vondt til enda verre for millioner av mennesker.
Evalueringsavdelingen i Norad har gjennomført en rekke evalueringer av bistandsengasjement i land i konflikt. Selv om alle land og regioner er forskjellige, tror vi det er mulig å finne generelle lærdommer fra disse som kan være nyttige å ta med seg ved oppstarten av Nansen-programmet i Ukraina. Her er noen av dem:
1. Bidra til fred og unngå å forverre konflikten
Det er viktig å være oppmerksom på hvordan bistanden påvirker konflikten i landet eller regionen man arbeider i. Bistanden må innrettes slik at man styrker fred og svekker voldelig konflikt. Dette er grunnleggende for det vi kaller «konfliktsensitiv bistand».
Dette kan virke selvsagt, men våre evalueringer viser at norsk bistand til land i kriser kan bli bedre på dette. Bistanden har ikke vært god nok på å gjøre (og dokumentere) vurderinger av risiko, håndtere dilemmaer, hindre konflikt og bidra til fred.
I evalueringene av Norges engasjement i både Sør-Sudan og Somalia var konfliktsensitivitet et sentralt tema.
Prosjekter støttet av Norge i Sør-Sudan stod i fare for å helle bensin på bålet fordi man ikke hadde planlagt for at prosjektene skulle styrke freden. I Somalia vet vi at internasjonal bistand har påvirket konflikten blant annet ved å støtte ikke-statlige væpnede aktører og grupper som stod bak korrupsjon og tyveri av mat. Samtidig kan dette være vanskelig å unngå helt for å nå fram til de som trenger det mest, men dilemmaene bør opp på bordet og håndteres.
I den utstrekning prosjektene i Sør-Sudan og Somalia dempet konflikter, var det enkeltindivider eller organisasjoner som bidro til det, men konfliktsensitivitet var lite institusjonalisert og systematisert i bistanden. Norge bør derfor ta mål av seg til å bruke bistanden til Ukraina til å dempe konflikter og styrke freden.
En konfliktsensitiv tilnærming er relevant uavhengig av hvor konflikten kommer fra. Det spiller mindre rolle om det er en borgerkrig slik som i Somalia og Sør-Sudan, eller en angrepskrig slik som i Ukraina. Hvordan ville konfliktsensitiv bistand til Ukraina se ut?
Norges bistand til Ukraina bør vurdere risikoen for at bestemte tiltak eller prosjekter kan gjøre konflikten verre. Dette innebærer for eksempel at bistanden ikke bør styrke en bestemt gruppe eller bidra til å så politisk eller sosial splid mellom grupper.
2. Sett av ressurser til å motvirke korrupsjon
En annen viktig lærdom er at Norge må ha en tydelig, konkret og helhetlig tilnærming til anti-korrupsjon og gi ressurser til dette arbeidet. Det er helt sentralt at den enorme bistanden til Ukraina framover integrerer solide vurderinger for håndtering av risiko for korrupsjon slik at vi sørger for at bistanden kommer fram til de vi vil nå.
Internasjonal bistand i Somalia har støttet korrupte gruppe
