Ren Mat
12.09.2023
Drikkevannet i Norge er i hovedsak trygt. Men hvert år registreres det tilfeller av sykdom som kan skyldes drikkevannet. Hvilke langsiktige følger kan dette ha for de som rammes? Lege Bernt Rognlien ser på forholdet mellom drikkevann og helse.
VANN ER GRUNNLAGET for vår biologi, for alt dyre- og planteliv på jorden. Planter, dyr og mennesker lever i symbiose med de minste levende partikler: virus, bakterier, sopp, alger - hvor vannet er bæreren av livets kjemi.
Menneskekroppen består av mellom 50-60 prosent vann, vann er hovedbestanddelen i kroppen vår. Vann er viktig for å opprettholde blodvolumet og for å skille ut avfallsstoffer i urin og tarm. Vann brukes for å danne spytt i fordøyelseskanalen, og som en del av temperaturreguleringen med svette. Kroppen taper hovedsakelig væske gjennom svette, avføring og urin. Væskebalansen reguleres i stor grad av nyrene, som også sender tørstesignaler til hjernen når vi bør drikke mer. Regulering av væske i kroppen er tett knyttet opp til elektrolyttbalansen.
IFØLGE EFSA (European Food Safety Authority) er anbefalt væskeinntak to liter om dagen for kvinner, og to og en halv liter om dagen for menn. Hos eldre gjelder samme anbefalinger som hos yngre voksne. Kvinner som ammer, bør få i seg syv desiliter mer væske om dagen - altså totalt 2,7 liter per dag. En tommelfingerregel for hvor mye væske vi trenger er å gange kroppsvekten i kilo med 30 ml. En person på 70 kilo vil da trenge 70x30=2100 ml, eller 2,1 liter.
Små barn har høyere væskebehov enn voksne per kilo kroppsmasse, fordi de har større hudoverflate relativ til kroppsstørrelse og dermed taper mer væske. Barn på ett år trenger rundt 100 milliliter per kilo kroppsvekt, en ettåring på ti kilo vil altså trenge cirka 1 liter væske om dagen. Væskebehovet avhenger også av hvor mye vi svetter og hvor varmt det er i luften. Disse anslagene er derfor bare veiledende, og for de fleste er tørsten den viktigste indikatoren på hvor mye man må drikke.
OM VI DRIKKER FOR LITE blir vi dehydrert. Lett dehydrering er ikke
Gå til medietMenneskekroppen består av mellom 50-60 prosent vann, vann er hovedbestanddelen i kroppen vår. Vann er viktig for å opprettholde blodvolumet og for å skille ut avfallsstoffer i urin og tarm. Vann brukes for å danne spytt i fordøyelseskanalen, og som en del av temperaturreguleringen med svette. Kroppen taper hovedsakelig væske gjennom svette, avføring og urin. Væskebalansen reguleres i stor grad av nyrene, som også sender tørstesignaler til hjernen når vi bør drikke mer. Regulering av væske i kroppen er tett knyttet opp til elektrolyttbalansen.
IFØLGE EFSA (European Food Safety Authority) er anbefalt væskeinntak to liter om dagen for kvinner, og to og en halv liter om dagen for menn. Hos eldre gjelder samme anbefalinger som hos yngre voksne. Kvinner som ammer, bør få i seg syv desiliter mer væske om dagen - altså totalt 2,7 liter per dag. En tommelfingerregel for hvor mye væske vi trenger er å gange kroppsvekten i kilo med 30 ml. En person på 70 kilo vil da trenge 70x30=2100 ml, eller 2,1 liter.
Små barn har høyere væskebehov enn voksne per kilo kroppsmasse, fordi de har større hudoverflate relativ til kroppsstørrelse og dermed taper mer væske. Barn på ett år trenger rundt 100 milliliter per kilo kroppsvekt, en ettåring på ti kilo vil altså trenge cirka 1 liter væske om dagen. Væskebehovet avhenger også av hvor mye vi svetter og hvor varmt det er i luften. Disse anslagene er derfor bare veiledende, og for de fleste er tørsten den viktigste indikatoren på hvor mye man må drikke.
OM VI DRIKKER FOR LITE blir vi dehydrert. Lett dehydrering er ikke
