Fagpressenytt

P å pulten min ligger to tykke hefter med spiral-innbinding. De har lange engelske titler, som gjerne forkortes med CLASS og ITERS. Heftene har ligget der i mange måneder. De handler om kvalitet i barnehagen, og om hvordan man kan måle den. Et tilsynelatende viktig tema. Likevel klarer jeg sjelden å lese i heftene, uten å gripes av den store trettheten. Det skal bemerkes at jeg vanligvis har stor appetitt på tekster om barnehagens praksis. Forskningsartikler om barnehagens innhold, barnehagelæreres profesjonsutøvelse eller barns perspektiv, pleier å kople meg på - ikke av. Men disse tekstene virker ikke slik på meg. Jeg skal her prøve å forstå og begrunne hvorfor disse kvalitetsvurderingsmanualene oppleves som så lite relevante.

KUNNSKAPEN BAK
Heftene jeg referer til har en felles hensikt. De skal gi en detaljert beskrivelse av hvilke forhold som gjør en barnehage god, og de skal gjøre det mulig for en observatør å registrere barnehagens kvalitet på en gradert skala fra dårlig til utmerket, eller fra lav til høy. Jeg vet at de brukes i tusenvis av forskningsprosjekter over hele verden, og at de forutsetter at en barnehage på Island kan sammenlignes med en barnehage i Japan, eller i England. Heftene har en kort instruksjon til observatøren som skal bruke dem. Det ene heftet, CLASS, har en sides forklaring av det teoretiske grunnl