Men hva er egentlig bistand? Grunnlaget for disse tallene er at det finnes en felles definisjon av hva som «teller» som bistand. Den er det OECDs utviklingskomite, DAC, som har hatt ansvar for. På grunnlag av givernes detaljerte rapportering av de enkelte tiltak som finansieres, lager de statistikken over internasjonal bistand.
Krevende forhandlinger
OECD vedtar - gjennom forhandlinger mellom medlemslandene - hva som skal telle som bistand. Disse forhandlingene kan være krevende, og alle endringer må vedtas gjennom konsensus. Årlig er det diskusjoner mellom OECD og den enkelte giver - også Norge - om hva som kan regnes som bistand.
Er det noe vanskelig da? I praksis har det vist seg å ikke være så enkelt som man kanskje skulle tro. Det er tre typer krav som stilles for å regne et tiltak som bistand:
For det første: Det må gå til fattige land. Hvert år publiserer DAC listen over hvilke land som kvalifiserer til bistand, og over tid har en rekke land (som Korea) gått ut av listen fordi de er blitt for rike (kommet over Verdensbankens grense for å være høyinntektsland). Av og til diskuteres om dette inntektsmålet er for snevert, og om f.eks. øystater i Stillehavet som er utsatt for klimarisiko, burd
