Skolelederen
20.04.2018
Det er ingen tvil om at 9A-saker skal prioriteres. - Det er de viktigste sakene og pliktene skoleledere har, sier Skolelederforbundets advokat, Bjørn Eriksen.
Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø. Det nye regelverket, Opplæringslovens paragraf 9A, trådte i kraft 1. august 2017. Fylkesmannen har som kjent fått en ny rolle knyttet til elevenes skolemiljø. Når en elev eller foreldre melder fra til rektor om at eleven ikke har det bra på skolen, har skolen en uke på seg til å ta tak i saken. Dersom skolen bruker mer enn en uke på å gjøre noe med saken, kan eleven eller foreldrene ta kontakt med Fylkesmannen.
Rektor ingen klageadgang
Skolelederforbundets advokat Bjørn Eriksen starter med å fortelle om et skrekkeksempel der Fylkesmannen har fattet et omfattende vedtak med kritikk av rektors tiltak i forbindelse med krenkelse. Rektor er avskåret fra å påklage vedtaket; kun eleven og foresatte har klageadgang.
Saken dreide seg om et vedtak rektor fattet der en assistent skulle holde seg i nærheten av en elev som hadde vært plaget. Til tross for dette kom det en slengbemerkning fra en medelev. Assistenten ordnet opp i situasjonen på stedet. Foresatte gikk imidlertid til Fylkesmannen. Saken ble utredet gjennom samtale med alle parter. Det endte altså i et vedtak der rektor ble kritisert fordi han ikke hadde organisert det slik at elever ikke hadde mulighet til å komme med slike bemerkninger.
Hva kan vi lære av tidligere saker?
Det er ingen tvil om at 9A-saker skal prioriteres. - Det er de viktigste sakene og pliktene skoleledere har, sier Eriksen. Elevene skal føle seg trygge seg på skolen. De skal ha det bra fysisk og psykisk.
Eriksen viser til «mobbedommen» fra Høyesterett (2012). En elev fikk ødelagt det meste av sitt liv som følge av at skolen gjorde ting feil. Rektor hadde delegert sin rektormyndighet til klasseledere og avdelingsleder og hadde ikke selv den daglige hånd på saken. Hun skulle ha brukt sin rektorautoritet og tatt ansvar for saken selv. Lærdommen er: Rektor må være tett på de alvorlige sakene. Videre var tiltakene skolen gjorde feil. At eleven skulle lære seg å mestre og tåle de vanskelige forholdene i klassen, er feil tiltak.
Høyesteretts forventning til en skoleleder er at han/hun foretar tiltak som man rimelig kan forvente. Dette framgår også av forarbeidene til loven.
Eriksen viser også til andre dommer der fellestrekkene som skoleledere gjør feil, er at de reagerer for sent. Eriksens klare råd til skoleledere er: - Ikke gå
Gå til medietRektor ingen klageadgang
Skolelederforbundets advokat Bjørn Eriksen starter med å fortelle om et skrekkeksempel der Fylkesmannen har fattet et omfattende vedtak med kritikk av rektors tiltak i forbindelse med krenkelse. Rektor er avskåret fra å påklage vedtaket; kun eleven og foresatte har klageadgang.
Saken dreide seg om et vedtak rektor fattet der en assistent skulle holde seg i nærheten av en elev som hadde vært plaget. Til tross for dette kom det en slengbemerkning fra en medelev. Assistenten ordnet opp i situasjonen på stedet. Foresatte gikk imidlertid til Fylkesmannen. Saken ble utredet gjennom samtale med alle parter. Det endte altså i et vedtak der rektor ble kritisert fordi han ikke hadde organisert det slik at elever ikke hadde mulighet til å komme med slike bemerkninger.
Hva kan vi lære av tidligere saker?
Det er ingen tvil om at 9A-saker skal prioriteres. - Det er de viktigste sakene og pliktene skoleledere har, sier Eriksen. Elevene skal føle seg trygge seg på skolen. De skal ha det bra fysisk og psykisk.
Eriksen viser til «mobbedommen» fra Høyesterett (2012). En elev fikk ødelagt det meste av sitt liv som følge av at skolen gjorde ting feil. Rektor hadde delegert sin rektormyndighet til klasseledere og avdelingsleder og hadde ikke selv den daglige hånd på saken. Hun skulle ha brukt sin rektorautoritet og tatt ansvar for saken selv. Lærdommen er: Rektor må være tett på de alvorlige sakene. Videre var tiltakene skolen gjorde feil. At eleven skulle lære seg å mestre og tåle de vanskelige forholdene i klassen, er feil tiltak.
Høyesteretts forventning til en skoleleder er at han/hun foretar tiltak som man rimelig kan forvente. Dette framgår også av forarbeidene til loven.
Eriksen viser også til andre dommer der fellestrekkene som skoleledere gjør feil, er at de reagerer for sent. Eriksens klare råd til skoleledere er: - Ikke gå