Bok og bibliotek
08.06.2017
I fjor fikk jeg en epost fra Ika Kaminka som åpnet slik: «Som leiar av Norsk Oversetterforening er det med glede og interesse eg les Bok og Bibliotek. Me i foreininga følgjer arbeidet dykkar for å fremja bibliotek, lesing og litteratur med stort engasjement. Difor er det med ei viss undring (iblanda ikkje så lite motløyse) at eg stadig må konstatera at de skriv om bøker som om omsetjarane ikkje
...fanst; som om dei skreiv seg sjølv på norsk. ». Her var det bare å legge seg flat - for hun hadde helt rett - og invitere på en kopp kaffe og en prat om temaet. I april fant vi begge tid til å møtes og jeg har hentet fram igjen den eposten jeg fikk i fjor. Et av avsnittene lyder:
«I fleire av (... ) utgåvene av bladet er det berre den engelske boka - Wuthering Heights, The Catcher in the Rye - som vert omtala. Det vert ikkje opplyst at boka finst på norsk. Det er litt merkeleg i eit blad for norske bibliotekarar. Bibliotekarar er forresten reine racerar på søkeverkty, og det tek ikkje mange sekund å finna fram til kven som har omsett kva. I forbifarten kan det nemnast at dei to sistnemnde titlane har vorte omsett to gonger, noko som har resultert i svært ulike leseopplevingar. »
- Hva tenker du man bør være oppmerksom på når man som bibliotekar formidler oversatt litteratur?
- Det man alltid må være bevisst på, er at en oversettelse bare er én versjon. Den speiler ikke bare den enkelte oversetters ferdigheter eller valg av strategier, men den speiler også en oversetterideologi som er mer knyttet til tiden og kulturen. Når man sammenlikner nyere med eldre oversettelser av klassiske verk, framstår de ofte som to
Gå til mediet«I fleire av (... ) utgåvene av bladet er det berre den engelske boka - Wuthering Heights, The Catcher in the Rye - som vert omtala. Det vert ikkje opplyst at boka finst på norsk. Det er litt merkeleg i eit blad for norske bibliotekarar. Bibliotekarar er forresten reine racerar på søkeverkty, og det tek ikkje mange sekund å finna fram til kven som har omsett kva. I forbifarten kan det nemnast at dei to sistnemnde titlane har vorte omsett to gonger, noko som har resultert i svært ulike leseopplevingar. »
- Hva tenker du man bør være oppmerksom på når man som bibliotekar formidler oversatt litteratur?
- Det man alltid må være bevisst på, er at en oversettelse bare er én versjon. Den speiler ikke bare den enkelte oversetters ferdigheter eller valg av strategier, men den speiler også en oversetterideologi som er mer knyttet til tiden og kulturen. Når man sammenlikner nyere med eldre oversettelser av klassiske verk, framstår de ofte som to
