Fagpressenytt

Jeg får mer energi av å jobbe enn av å ligge på sofaen, sier hun.
Den himmelblå sofaen i stua ser ut som den skal fotograferes til et interiørmagasin. Uten en flekk og med lekkert danderte puter virker den helt ubrukt der den står.
Nina Tangnæs Grønvold smiler med øynene. Hun dekker kjøkkenbordet til lunsj i rekordfart, skyller druer og skjærer paprika. Disker opp med sukkerfri brus og varme rundstykker. Selv er hun ikke del av statistikken som ekspertene sliter med å forstå seg på, nemlig kvinners høye sykefravær. I sitt 54 år lange liv har hun knapt tillatt seg å være syk.

Forskjell på folk
- Jeg er ydmyk overfor dem som har jobber med stramme rammer, sier hun.
Hun snakker om dem som har arbeidsdager med høye emosjonelle krav. Yrker hvor de jobber tett med folk og hvor kvinnelige ansatte er i flertall, hvor klokka må følges, mange går i turnus og avspasering på fredag er uaktuelt.
- Det er veldig forskjell på folks muligheter. For de som leker i barnehagen, står i butikken eller steller på sykehjemmet, er det nesten ikke mulig å legge beina på bordet eller trekke seg litt tilbake. Når formen skranter, blir endepunktet veldig fort at «i dag er jeg syk, og jeg er syk hele dagen». I andre yrker kan en litt dårlig dag lettere kamufleres, sier hun.

Mer selvstyre
Er det mulig å ha litt svingende helse og dagsform og noe ujevn prestasjon, og fortsatt gå på jobb i disse sektorene? Kan en helsefagarbeider få litt mer autonomi i arbeidssituasjonen? Hun undres. Autonomi er et ord hun bruker mye. Selvbestemmelse.
1. april neste år kan vi få svar på flere sånne spørsmål. Da skal nemlig det regjeringsoppnevnte Kvinnearbeidshelseutvalget med Grønvold i front presentere funnene sine. Bakgrunnen for arbeidet er at flere kvinner enn menn blir uføre i løpet av livet, og at