Likevel mener hun at hun går til noe kjent.
- Jeg skal jo hjelpe folk. Fortelle dem at det går bra til slutt, sier Ranja Leirvik Zahl.
Møte med en gateselger
Vi møter henne i Oslo i mai, idet sola endelig har tatt tak i hovedstaden. Hun er oppstemt, men også anspent - hun skal for første gang møte gjengen i forbundets innerste kjerne.
Hun skal få ny telefon, ny pc og en sekk med Norsk Arbeidsmandsforbund på. Hun skal hilse på forbundsleder Erna Hagensen og alle forbundssekretærene, men også få et overblikk over dem hun er aller mest opptatt av - arbeidsfolkene der ute.
Ved kafèbordet i Oslo sentrum står en mann og selger gatemagasinet =Oslo, han er en av dem som strever for livets opphold.
- Hva koster bladet? spør Ranja, og vi utsetter intervjuet noen minutter mens hun roter i veska. Hun har ikke kontanter nok, men mannen smiler og sier at han tar Vipps.
Er stolt av fedre-fogden
I snart 20 år har Monrad Sletteng sittet som distriktssekretær i avdeling 4, men nå har han ryddet kontoret for Ranja Leirvik Zahl. Mange er nysgjerrige: Hvem er nå dette? Hun som smiler over styret på en Honda CBR 600 på Facebook, har bakgrunn fra Politiet og et fornavn som nærmest krever etternavnet «Røverdatter»?
Ranja smiler. Hun har selvsagt hørt sammenligningen før, men lar seg ikke sette i bås. Hun forteller at navnet hennes faktisk betyr «indisk prinsesse» og at foreldrene hennes neppe hadde eksotiske intensjoner. Selv hadde Bodil og Arne vanlige navn og vanlige jobber - moren jobbet på sykehjem og var tillitsvalgt der, faren jobbet i industrien og Ranja må et ledd opp på slektstreet for å finne igjen den mest særegne posten på hennes egen CV.
- Morfar var bidragsfogd hos lensmannen, forteller hun med et smil, vi aner stolthet.
- Hva gjør en bidragsfogd?
- Morfar krevde inn bidrag fra fedre som
