Margrethe Müller, MSc, spesialfysioterapeut/stipendiat, Universitetssykehuset Nord-Norge.
Gyrd Thrane, PhD. førsteamanuensis i fysioterapi, UiT Norges arktiske universitet.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer og ble akseptert 13. juni 2022. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Merknad: Delt 1.forfatterskap mellom Weinschenk og Freim Nordhus.
Sammendrag
Bakgrunn: Treningsbasert hjerterehabilitering kan øke livskvalitet, bedre arbeidskapasitet og redusere risikofaktorer for reinnleggelse og kardiovaskulær død. Likevel klarer mange pasienter ikke fortsette med trening etter et rehabiliteringsopphold, og kun halvparten klarer å opprettholde det anbefalte nivået for fysisk aktivitet. Derfor er det viktig å undersøke hvilke erfaringer pasientene har med trening etter hjertesykdom. Hensikten med denne studien var å undersøke pasienters opplevelse av trening etter institusjonsbasert hjerterehabilitering.
Metode: Litteraturstudie med metasyntese av kvalitative data ble valgt som metode. Litteratursøk ble utført i databasene MEDLINE, Embase, Cinahl, AMED, PEDro og SveMed+. Metaetnografi ble anvendt til analyse og syntetisering av datamateriale.
Resultat: Seks kvalitative intervjustudier oppfylte inklusjonskriteriene. Et hovedtema; indre og ytre påvirkninger, og fire tilhørende undertemaer; rutiner og motivasjon, oppfølging og støtte, trening, og håndtering av negative og positive tanker, ble identifisert i analysen. Personer som klarte å gjøre treningen til en livsstil, mente at dannelse av rutiner var viktig for å lykkes. Oppfølging, støtte og håndtering av negative og positive tanker kan hjelpe pasienter til en mer aktiv livsstil. Støtte fra treningspartnere og oppfølging fra fysioterapeut er viktig for motivasjon til frisktrening.
Konklusjon: Studien viser at deltakerne har ulike opplevelser av frisktrening etter institusjonsbasert hjerterehabilitering. Noen mestrer frisktrening, mens andre opplever utfordringer. Rutinedannelse, treningsglede, opplevde forbedringer og mestringstro er viktig for treningsmotivasjon. Pasientene peker på utfordringer hvor mangel på organisert treningstilbud og lang reisevei hindrer dem i å opprettholde frisktreningen.
Nøkkelord: Hjerterehabilitering, trening, kvalitative metode, metasyntese
Abstract
Cardiac patients' experience of physical activity and exercise: A qualitative metasynthesis
Background: Exercise-based cardiac rehabilitation may increase quality of life, improve work capacity and reduce risk factors for readmission and cardiovascular death. Nevertheless, many patients are unable to continue exercising after discharge from a rehabilitation unit; only 50% are able to maintain the recommended level of physical activity. It is important to examine the patients' experiences with exercise after heart disease. The purpose of this study was to examine patients' experience of exercise after institution-based cardiac rehabilitation.
Method: A literature study with meta-synthesis of qualitative data was chosen. Searches were performed in the databases MEDLINE, Embase, Cinahl, AMED, PEDro and SveMed +. Metaethnography was used to analyze and synthesize data material.
Results: Six qualitative interview studies met the inclusion criteria. Through the analysis we identified a main theme; internal and external influences on exercise. Four related sub-themes were also identified; routines and motivation; follow-up and support; training; and handling of negative and positive thoughts. People who managed to make exercise a lifestyle believed that the formation of routines was important for success. Follow-up, support and management of negative and positive thoughts may help patients to a more active lifestyle. Support from training partners and follow-up from a physiotherapist was important for maintaining motivation for exercise.
Conclusion: This study shows that the participants differed in their experience of exercise after institution-based cardiac rehabilitation. Some people mastered exercise well, while others found it challenging. The emergence of routines, enjoyment, experienced accomplishments were important for exercise motivation. Challenges for maintaining exercise included the lack of organized exercise offers, as well as travel distance.
Keywords: Cardiac rehabilitation, exercise, qualitative studies, meta-synthesis.
Innledning
Hvert år behandles eller legges om lag 200.000 pasienter inn for hjerte- og karsykdom i norske sykehus (1). Det har vist seg at færre av de som rammes av akutt hjertesykdom, dør nå enn tidligere. Forbedret akuttbehandling, moderne medikamentell behandling og livsstilsendring med røykeslutt, sunt kosthold og trening har mye av ære for dette (1). I treningsbasert hjerterehabilitering har fysioterapeuter en viktig rolle. Hjerterehabilitering kan defineres som summen av aktiviteter som sikrer best mulig fysisk, psykisk og sosialt funksjonsnivå, med formål om å gjenvinne en rolle i samfunnet og leve et aktivt liv gjennom egen innsats (2).
Trening og fysisk aktivitet står sentralt i hjerterehabilitering og sekundær forebygging (2). Avhengig av diagnose anbefales utholdenhetstrening inntil en time 2-5 ganger, samt styrketrening 1-3 ganger ukentlig (3;4). Treningen bidrar til å forbedre og reversere symptomer, og den reduserer dermed risikoen for ny sykdom (2;5). Kardiovaskulær dødelighet kan reduseres med 20 % hos koronarpasienter og med hele 35 % hos pasienter med kronisk hjertesvikt (6). Likevel klarer mange pasienter ikke å fortsette med trening etter endt rehabiliteringsopphold, og kun halvparten klarer å opprettholde det anbefalte nivået for fysisk aktivitet (7).
Funn fra kvalitativ forskning kan hjelpe å forstå hvorfor mange av pasientene ikke opprettholder den anbefalte treningen. En tidligere oppsummering (8) viste at individets reaksjon på diagnosen, fysisk status og graden av oppmuntring fra familie, venner og helsepersonell hadde betydning for nivået av fysisk aktivitet. En annet studie fant ulike forventninger til frisktrening blant hjertepasienter i institusjonsbasert rehabilitering (9). En positiv holdning og klar treningsstrategi sammen med støtte og oppfølging fra omgivelsene bidro til at pasientene lyktes (9). Andre så ikke fordelene med trening og ønsket ikke bekymre seg for framtiden, mens enkelte uttrykte bekymring for fremtidige plager (9). Dette kan knyttes opp mot ens motivasjon til fysisk aktivitet og trening. Dette viser at pasienter k
