Psykisk helse
28.06.2021
22. JULI 2011: De fraktet den første polititroppen til Utøya og ble selv skutt mot. Ti år etter forteller samboerparet Lill Hege Rostad (49) og Oddvar Hansen (51) for første gang hva det har kostet å være helter fra Utøya.
- Helikopterlyd, sier Lill Hege Rostad og lar ordet hvile.
Samboeren Oddvar Hansen nikker gjenkjennende ved siden av henne. Bak dem ligger Tyrifjorden blank i ettermiddagssol. Utøya er rett til høyre.
- Hvor ubehagelig det fortsatt er med den lyden. De første fem-seks åra gjemte jeg meg hver gang jeg hørte et helikopter. Jeg husker jeg var på en byggeplass med jobb, ingen skjønte noe, for plutselig løp Lill Hege og huket seg ned under en container. Så kan du ikke forklare det heller - for vi ble aldri angrepet av noe helikopter. Men lyden var der, hele tiden over oss - og det vet jeg flere av de andre frivillige også har sagt, hvor ubehagelig den lyden er. Selv i dag.
- Det er blitt et traume?
- Ja. Traumer som du tror du er oppegående nok til å takle. Som du tror du er ferdig med. Også er det ikke sånn i det hele tatt.
Mens politiet strevde med å komme seg til Utøya, og ambulanse- og hjelpemannskaper ventet på erklæringen om at landsiden var trygg, mobiliserte over hundre fastboende, hytte- og campingturister 22. juli 2011. De berget skadde og nedkjølte ungdommer opp av vannet midt i skuddlinjen. De sto på land med håndklær og pledd og tok dem imot. De fraktet ungdommer til sykehuset, mens ambulansene sto stille.
Allerede den kvelden, på Sundvollen Hotell, begynte det å gå opp for Hole kommunes kriseteamleder at det var flere enn AUF-ungdommen som bar på ekstreme inntrykk. Røde Kors var ute og søkte gjennom hus og hytter etter ungdom som fortsatt gjemte seg. De fant oppskakede voksne mennesker. Venner og familie begynte å ringe inn. Oddvar og Lill Hege tok kontakt dagen etter. Da hadde Lill Hege smadret kjøkkenskapene.
Historien om hvordan beredskapstroppen brukte flere sivile fritidsbåter for å komme seg til Utøya og tilslutt pågripe terroristen Anders Behring Breivik, er velkjent. Den første båten inn tilhørte Lill Hege og Oddvar. Det var de som styrte. Beredskapstroppen satt med skuddsikre vester, skjold og våpen. Lill Hege og Oddvar hadde ingenting. Bare opplevelsen av å bli skutt mot.
Dette er fortellingen om hvordan det har gått med dem.
Den fortellingen er forskjellig fra hver av dem.
Idyllen ved Tyrifjorden
Tyrifjorden strekker seg ut på det bredeste fra eiendommen til Lill Hege og Oddvar. Da paret kjøpte i 2007, tøffet folk forbi i båt og kikket inn på det hvite trehuset med kirsebærtrær i forkant. Prisen hadde vært høy nok til å havne i lokalavisa. For Oddvar og Lill Hege var det selve boligdrømmen.
- Vi er begge fra området, forteller Oddvar. - Å bo ved vannkanten var noe begge hadde lengtet etter.
Kvelden 21. juli 2011 satt de på stranda nedenfor hytta til naboene og brant bål. Vinddraget kom fra nord, skrålet og levenet fra godt over 500 ungdommer på Datarockkonsert blandet seg inn i kvelden. De tøyset med å sende ungguttene som var med dem over til AUF-leiren for å sjekke damer. Lill Heges egne tenåringer var hjemme hos eksmannen. Bekymringene hennes de siste årene hadde handlet mest om dem. Opprør og identitetsproblematikk. Sånt de fleste tenåringsforeldre baler med, sånt foreldrene til de ute på øya antagelig balet med.
Neste dag skulle Lill Hege ta sommerferie med hjemmekontor. Oddvar skulle se innspurten av Tour de France.
Den sendingen ble avbrutt av en nyhetsmelding om en stor eksplosjon i Oslo sentrum.
- Hadde det ikke vært for det som skjedde i Oslo, tror jeg vi ville vært mer oppmerksomme på det som begynte å hende rundt oss, sier Oddvar.
- Vi hørte jo skudd, vi skjønte bare ikke hvor de kom fra.
Skyting på blink? Fyrverkeri? Lill Hege gikk ut på tunet til gjestehuset for å hente klesvask. Da så hun MS Thorbjørn kjøre vekk fra Utøya mot Sundvollen. Hun stusset. AUF-båten går alltid rett over sundet, fram og tilbake mellom Utøya og Utøy-kaia. På tv kom statsminister Jens Stoltenberg inn i bildet.
- «Det er en situasjon på Utøya», sa han. Det var som å få et slag i hodet - masse rart begynte å koble med en gang. Lill Hege hentet kikkerten og løp til vinduet. Hun så masse folk i vannet.
Hva gjør du i en krisesituasjon? Kjemper du? Rømmer du? Eller lammes du? Oddvar og Lill Hege valgte å handle. Og de er blitt hyllet for det valget. De er blitt kalt helter. Fått en av de høyeste æresutmerkelsene som finnes i landet, Medaljen for edel dåd, utdelt av Kongen. Kun fem av de som dro ut i båt på fjorden for å redde ungdommer opp av vannet, fikk medaljen i gull.
Men helter - Lill Hege rister på hodet. - All hyllesten var egentlig en veldig tøff greie. Det var tilfeldigheter at vi fikk gjøre en forskjell. Vi var hjemme. Vi hadde båten. Vi hadde genet i oss som gjorde at vi handlet, men det var ikke noe heltegreie. Hadde jeg visst alle følgestinga som kom, må jeg innrømme at jeg ikke vet hundre prosent om at jeg hadde valgt det samme igjen. Selve redningen, ja, men alt som kom etter ... - Hadde det vært én person som holdt på å drukne i va
Gå til medietSamboeren Oddvar Hansen nikker gjenkjennende ved siden av henne. Bak dem ligger Tyrifjorden blank i ettermiddagssol. Utøya er rett til høyre.
- Hvor ubehagelig det fortsatt er med den lyden. De første fem-seks åra gjemte jeg meg hver gang jeg hørte et helikopter. Jeg husker jeg var på en byggeplass med jobb, ingen skjønte noe, for plutselig løp Lill Hege og huket seg ned under en container. Så kan du ikke forklare det heller - for vi ble aldri angrepet av noe helikopter. Men lyden var der, hele tiden over oss - og det vet jeg flere av de andre frivillige også har sagt, hvor ubehagelig den lyden er. Selv i dag.
- Det er blitt et traume?
- Ja. Traumer som du tror du er oppegående nok til å takle. Som du tror du er ferdig med. Også er det ikke sånn i det hele tatt.
Mens politiet strevde med å komme seg til Utøya, og ambulanse- og hjelpemannskaper ventet på erklæringen om at landsiden var trygg, mobiliserte over hundre fastboende, hytte- og campingturister 22. juli 2011. De berget skadde og nedkjølte ungdommer opp av vannet midt i skuddlinjen. De sto på land med håndklær og pledd og tok dem imot. De fraktet ungdommer til sykehuset, mens ambulansene sto stille.
Allerede den kvelden, på Sundvollen Hotell, begynte det å gå opp for Hole kommunes kriseteamleder at det var flere enn AUF-ungdommen som bar på ekstreme inntrykk. Røde Kors var ute og søkte gjennom hus og hytter etter ungdom som fortsatt gjemte seg. De fant oppskakede voksne mennesker. Venner og familie begynte å ringe inn. Oddvar og Lill Hege tok kontakt dagen etter. Da hadde Lill Hege smadret kjøkkenskapene.
Historien om hvordan beredskapstroppen brukte flere sivile fritidsbåter for å komme seg til Utøya og tilslutt pågripe terroristen Anders Behring Breivik, er velkjent. Den første båten inn tilhørte Lill Hege og Oddvar. Det var de som styrte. Beredskapstroppen satt med skuddsikre vester, skjold og våpen. Lill Hege og Oddvar hadde ingenting. Bare opplevelsen av å bli skutt mot.
Dette er fortellingen om hvordan det har gått med dem.
Den fortellingen er forskjellig fra hver av dem.
Idyllen ved Tyrifjorden
Tyrifjorden strekker seg ut på det bredeste fra eiendommen til Lill Hege og Oddvar. Da paret kjøpte i 2007, tøffet folk forbi i båt og kikket inn på det hvite trehuset med kirsebærtrær i forkant. Prisen hadde vært høy nok til å havne i lokalavisa. For Oddvar og Lill Hege var det selve boligdrømmen.
- Vi er begge fra området, forteller Oddvar. - Å bo ved vannkanten var noe begge hadde lengtet etter.
Kvelden 21. juli 2011 satt de på stranda nedenfor hytta til naboene og brant bål. Vinddraget kom fra nord, skrålet og levenet fra godt over 500 ungdommer på Datarockkonsert blandet seg inn i kvelden. De tøyset med å sende ungguttene som var med dem over til AUF-leiren for å sjekke damer. Lill Heges egne tenåringer var hjemme hos eksmannen. Bekymringene hennes de siste årene hadde handlet mest om dem. Opprør og identitetsproblematikk. Sånt de fleste tenåringsforeldre baler med, sånt foreldrene til de ute på øya antagelig balet med.
Neste dag skulle Lill Hege ta sommerferie med hjemmekontor. Oddvar skulle se innspurten av Tour de France.
Den sendingen ble avbrutt av en nyhetsmelding om en stor eksplosjon i Oslo sentrum.
- Hadde det ikke vært for det som skjedde i Oslo, tror jeg vi ville vært mer oppmerksomme på det som begynte å hende rundt oss, sier Oddvar.
- Vi hørte jo skudd, vi skjønte bare ikke hvor de kom fra.
Skyting på blink? Fyrverkeri? Lill Hege gikk ut på tunet til gjestehuset for å hente klesvask. Da så hun MS Thorbjørn kjøre vekk fra Utøya mot Sundvollen. Hun stusset. AUF-båten går alltid rett over sundet, fram og tilbake mellom Utøya og Utøy-kaia. På tv kom statsminister Jens Stoltenberg inn i bildet.
- «Det er en situasjon på Utøya», sa han. Det var som å få et slag i hodet - masse rart begynte å koble med en gang. Lill Hege hentet kikkerten og løp til vinduet. Hun så masse folk i vannet.
Hva gjør du i en krisesituasjon? Kjemper du? Rømmer du? Eller lammes du? Oddvar og Lill Hege valgte å handle. Og de er blitt hyllet for det valget. De er blitt kalt helter. Fått en av de høyeste æresutmerkelsene som finnes i landet, Medaljen for edel dåd, utdelt av Kongen. Kun fem av de som dro ut i båt på fjorden for å redde ungdommer opp av vannet, fikk medaljen i gull.
Men helter - Lill Hege rister på hodet. - All hyllesten var egentlig en veldig tøff greie. Det var tilfeldigheter at vi fikk gjøre en forskjell. Vi var hjemme. Vi hadde båten. Vi hadde genet i oss som gjorde at vi handlet, men det var ikke noe heltegreie. Hadde jeg visst alle følgestinga som kom, må jeg innrømme at jeg ikke vet hundre prosent om at jeg hadde valgt det samme igjen. Selve redningen, ja, men alt som kom etter ... - Hadde det vært én person som holdt på å drukne i va
