Se pdf for tabeller, figurer og referanser som hører til denne artikkelen.
Er analysesvarene fra norske klinisk-kjemiske laboratorier pålitelige (1966).pdf (309 KB)
(Fra: Rikshospitalets Klinisk-Kjemiske Sentrallaboratorium. Sjef: Professor, dr. med. Lorentz Eldjarn.)
En klinisk-kjemisk metode som gir gjennomsnittsverdi nær den virkelige verdi når en og samme prøve analyseres flere ganger, har god nøyaktighet (accuracy). En metode som gir reproduserbare resultater, dvs. liten spredning ved gjentatte undersøkelser av samme prøve, arbeider med god presisjon (precision). Selv om en metode med god presisjon gir analysesvar med liten spredning, kan analysesvaret ligge langt fra den virkelige verdi. I så fall er metoden lite nøyaktig, enkeltresultatene ligger systematisk for høyt eller for lavt i forhold til den sanne verdi. En nøyaktig metode kan på den annen side ha dårlig presisjon, dvs. resultatene kan vise stor spredning rundt den sanne verdi, og det vil kunne forekomme hyppig ved enkeltanalyser at svaret blir villedende. Ved klinisk-kjemiske analyser er det viktig at nøyaktigheten er god, slik at analysemetoden gir resultater som er svar på det man spør om. Siden man i regelen har lite materiale til disposisjon, og tid og arbeidshjelp også begrenser mulighetene for flere analyser, er det dessuten nødvendig at de anvendte metoder har god presisjon.
I desember 1962 gjennomførte vi en enquête blant 84 norske sykehus for å bringe på det rene utbredelsen av de viktigere klinisk-kjemiske analyser (5). Det ble påvist at flere vesentlige analyser hadde liten utbredelse slik at pasienter i en rekke fylker var avskåret fra å bli ytet fullgod klinisk-kjemisk service i en rekke akutte situasjoner. Enquêten ga intet grunnlag for å vurdere hvorvidt de analyser som de facto ble utført, også ble utført med tilstrekkelig nøyaktighet og presisjo
