Panorama Nyheter
04.12.2020
Mens den norske satsingen på bistand via innvandrerorganisasjoner har lidd en langsom død, tenker store givere som Tyskland og EU annerledes. De lanserer nye og omfattende diaspora-programmer.
Med utviklingsminister Erik Solheim som spydspiss bebudet den rødgrønne regjeringen sommeren 2008 en nysatsing på bistands- og utviklingsarbeid gjennom «diaspora-miljøet» i Norge.
Den økte interessen for innvandrerorganisasjoner ble blant annet omtalt i to stortingsmeldinger. I «Klima, konflikt og kapital» (2008-09) heter det blant annet at innvandrermiljøene «representerer ressursmiljøer som i for liten grad har vært utnyttet i norsk utviklingspolitikk». Meldingen vektlegger at disse miljøene har verdifull kunnskap om kultur, språk, samfunn, historie, religion og politikk.
- Det var generelt en entusiasme rundt mulighetene som lå i et samarbeid med diaspora-gruppene. Man så på de ulike miljøene som en mulig ressurs i utenriks- og utviklingspolitikken. Det ble tenkt og gjort mye riktig, etter min mening, sier Marta Bivand Erdal som blant annet har forsket på diaspora-gruppers utviklingsengasjement i sine opprinnelsesland.
Erdal, som er forskningsleder ved PRIO, viser til at myndighetene blant annet gjorde det lettere å foreta pengeoverføringer til mange land.
I perioden 2008-2010 satset Norad rundt fire millioner kroner på støtte til ulike organisasjoner med opphav i de norsk-pakistanske miljøet. Disse hadde prosjekter i Pakistan. Da dette prosjektet, Pilot Pakistan, ble avsluttet, fikk diaspora-organisasjonene oppfordring om å søke på støtte via Norads vanlige støtteordninger.
Men det nåløyet skulle v
Gå til medietDen økte interessen for innvandrerorganisasjoner ble blant annet omtalt i to stortingsmeldinger. I «Klima, konflikt og kapital» (2008-09) heter det blant annet at innvandrermiljøene «representerer ressursmiljøer som i for liten grad har vært utnyttet i norsk utviklingspolitikk». Meldingen vektlegger at disse miljøene har verdifull kunnskap om kultur, språk, samfunn, historie, religion og politikk.
- Det var generelt en entusiasme rundt mulighetene som lå i et samarbeid med diaspora-gruppene. Man så på de ulike miljøene som en mulig ressurs i utenriks- og utviklingspolitikken. Det ble tenkt og gjort mye riktig, etter min mening, sier Marta Bivand Erdal som blant annet har forsket på diaspora-gruppers utviklingsengasjement i sine opprinnelsesland.
Erdal, som er forskningsleder ved PRIO, viser til at myndighetene blant annet gjorde det lettere å foreta pengeoverføringer til mange land.
I perioden 2008-2010 satset Norad rundt fire millioner kroner på støtte til ulike organisasjoner med opphav i de norsk-pakistanske miljøet. Disse hadde prosjekter i Pakistan. Da dette prosjektet, Pilot Pakistan, ble avsluttet, fikk diaspora-organisasjonene oppfordring om å søke på støtte via Norads vanlige støtteordninger.
Men det nåløyet skulle v
