Bok og bibliotek
02.11.2017
Samme hvor mye det regner, her inne skinner alltid solen - svarte en student på brukerundersøkelsen som ble gjennomført på UBBSV - Universitets biblioteket i Bergen sitt samfunnsvitenskapelige bibliotek (bildet).
Undersøkelsen er omtalt av Inga Lena Grønlund og Hege Kristin Ringnes i en artikkel om fagbiblioteket som sosial og emosjonell arena. Artikkelen er å finne i den nye boka «Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring» som nylig utkom på Cappelen Damm akademisk - og i Open access-utgave.
Boka er et resultat av et samarbeidsprosjekt om åpenhet i fag og forskningsbibliotek, som ble initiert på Hum-sambiblioteket på UiO i 2014. Boka er redigert av Astrid Anderson og Cicilie Fagerlid som er sosialantropologer, sosiologen Håkon Larsen samt Ingerid Straume som er leder av det nyopprettede skrivesenteret på HumSam-biblioteket. Boka griper fatt i viktige utviklingstrender i fag- og forskningsbibliotekene og er en bok som bør få stor utbredelse blant de som er opptatt av høyere utdanning. I tillegg bør også folk med tilhørighet til folkebibliotekene lese boka. Til nå har mye av forskningen som det fysiske bibliote- ket, handlet om folkebibliotek. Vi er flere som har etterlyst forskning på fagbiblioteket som møteplass. Det får vi en oppstart på, med denne boka.
Fag- og forskningsbibliotek er mangfoldige. Hovedfokus i boka handler om biblioteket i universitets- og høgskolesektoren, som redaktørene sier har ansvaret for å være «forskningens hukommelse». To kapitler dreier seg om Nasjonalbiblioteket som nasjonens hukommelse.
Boka har tre hovedtema: Digitaliseringa og åpen tilgang til kunnskapskilder. Dernest begrepet informasjonskompetanse som bibliotekarer har vært opptatt av i mange år, mens Ingvild Straume har en inngang til det hun kaller akademisk kompetanse via skriveferdigheter. Hoveddelen av boka handler om rollen til det fysiske biblioteket.
Det digitale biblioteket og begrensninger på digital tilgang
I alt for stor grad er det bibliotekarer som har interessert seg for bibliotek, i denne boka er det annerledes. Det gjelder blant annet Terje Colbjørnsen som jobber på Institutt for medier og kommunikasjon. Han skriver om det digitale biblioteket som har en teknologisk mulighet til å kunne omfatte nærmest alle kunnskapskilder, men som møter på grenser i forhold til kunnskap som vare - representert ved den kommersielle bokbransjen. Teknologisk kan et digitalt bibliotek omfatte en enorm mengde kilder. I tillegg viser Colbjø
Gå til medietBoka er et resultat av et samarbeidsprosjekt om åpenhet i fag og forskningsbibliotek, som ble initiert på Hum-sambiblioteket på UiO i 2014. Boka er redigert av Astrid Anderson og Cicilie Fagerlid som er sosialantropologer, sosiologen Håkon Larsen samt Ingerid Straume som er leder av det nyopprettede skrivesenteret på HumSam-biblioteket. Boka griper fatt i viktige utviklingstrender i fag- og forskningsbibliotekene og er en bok som bør få stor utbredelse blant de som er opptatt av høyere utdanning. I tillegg bør også folk med tilhørighet til folkebibliotekene lese boka. Til nå har mye av forskningen som det fysiske bibliote- ket, handlet om folkebibliotek. Vi er flere som har etterlyst forskning på fagbiblioteket som møteplass. Det får vi en oppstart på, med denne boka.
Fag- og forskningsbibliotek er mangfoldige. Hovedfokus i boka handler om biblioteket i universitets- og høgskolesektoren, som redaktørene sier har ansvaret for å være «forskningens hukommelse». To kapitler dreier seg om Nasjonalbiblioteket som nasjonens hukommelse.
Boka har tre hovedtema: Digitaliseringa og åpen tilgang til kunnskapskilder. Dernest begrepet informasjonskompetanse som bibliotekarer har vært opptatt av i mange år, mens Ingvild Straume har en inngang til det hun kaller akademisk kompetanse via skriveferdigheter. Hoveddelen av boka handler om rollen til det fysiske biblioteket.
Det digitale biblioteket og begrensninger på digital tilgang
I alt for stor grad er det bibliotekarer som har interessert seg for bibliotek, i denne boka er det annerledes. Det gjelder blant annet Terje Colbjørnsen som jobber på Institutt for medier og kommunikasjon. Han skriver om det digitale biblioteket som har en teknologisk mulighet til å kunne omfatte nærmest alle kunnskapskilder, men som møter på grenser i forhold til kunnskap som vare - representert ved den kommersielle bokbransjen. Teknologisk kan et digitalt bibliotek omfatte en enorm mengde kilder. I tillegg viser Colbjø
