«et av de tryggeste land i verden, globalt anerkjent for å ønske migranter velkommen og integrere dem.»
Fra og med i dag vil alle som tar seg inn i Storbritannia ulovlig, samt alle de som har ankommet ulovlig siden 1. januar, bli videresendt til Rwanda.
Statsminister Boris Johnson, i en tale 14. april 2022
Slik lød daværende statsminister Boris Johnsons beskrivelse av samarbeidslandet Rwanda da britene lanserte sine nye asylplaner 14. april i år.
Den konservative regjeringssjefen lovet at alle asylsøkere som ankom Storbritannia fra da av, ville bli sendt til det lille tettbefolkede landet i Afrika. Lignende uttalelser har også kommet fra Danmarks sosialdemokratiske regjering, som nylig undertegnet sin avtale med Rwanda.
Storbritannias og Danmarks planer om å sende asylsøkere til Rwanda er kontroversielle og møter motbør både internt i landene og utenlands. Blant ankepunktene for mange er både hensynet til asylsøkernes egne rettigheter og Rwandas rykte som en beinhard autoritær stat.
- Dette er brutale og kyniske planer. De representerer en total fraskrivelse av ansvar for internasjonale forpliktelser og manglende respekt for asylsøkeres rettigheter, sier Human Rights Watch sin direktør for Sentral-Afrika, Lewis Mudge, til Bistandsaktuelt.
Han mener at det som skjedde i Kiziba-flyktningleiren i 2018, er illustrerende for hva som gjør president Paul Kagames regime uegnet som en partner for et asyl-samarbeid.
Kutt i matpenger skapte uro
Både Human Rights Watch og Amnesty har - tross myndighetenes motvilje - gjort grundige undersøkelser av det som skjedde i leiren som huser om lag 16 000 kongolesiske flyktninger. Leiren, som ble etablert i 1996, administreres av den rwandiske staten og drives den av FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) og Verdens matvareprogram (WFP), med støtte fra flere andre bistandsorganisasjoner.
De spontane protestene i leiren, som Bistandsaktuelt nylig besøkte, brøt ut da FN-organisasjonene i starten av 2018 så seg nødt til å redusere pengestøtten til flyktningenes kjøp av mat.
Beløpene ble kuttet med 25 prosent. Opprinnelig sum var 7600 rwandiske franc (tilsvarende 70 kroner med dagens kurs), før den ble kuttet ned til 5700 RWF (cirka 53 kroner). Beløpene gjaldt per flyktning per måned.
Reduksjonen i støtten skyldtes at WFP dette året opplevde en ekstraordinær svikt i bistandsgivernes finansiering. Samtidig gikk det rykter blant flyktningene om at enda verre innskrenkninger kunne være på gang.
Protestmarsj mot FN-kontor
Mennesker som flykter fra krig, konflikt og forfølgelse, fortjener medfølelse og empati. De skal ikke behandles som varer og sendes til utlandet for behandling.
UNHCRs assisterende høykommissær for beskyttelse, Gillian Triggs, 14. april 2022 etter at Boris Johnson hadde kunngjort avtalen.
«Om morgenen 20. februar 2018 tok hundrevis av kongolesiske flyktninger med seg sine eiendeler og gikk fra Kiziba flyktningleir til UNHCRs lokalkontor i Karongi, i protest mot nylige nedskjæringer i hjelp som de hadde mottatt og ut fra en uro over ytterligere foreslåtte endringer i levekår», skriver Amnesty i en rapport publisert ett år etter hendelsene.
Menneskerettighetsorganisasjonen forteller at flyktninger på forhånd hadde bedt FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) om hjelp til å sende dem til DR Kongo eller å få dem overført til andre land. Dette var blant annet uttrykt i brev fra flyktningenes valgte ledere til UNHCR i januar og tidlig i februar samme år.
Da flyktningene hadde gått cirka 15 kilometer, ble de møtt av rwandisk politi som blokkerte veien for dem og ga dem ordre om å returnere til leiren. Men flyktningene unnlot å følge ordren, og begynte å bevege seg forbi politisperringen.
Ordensmakten reagerte da på sin måte. Minst to flyktninger ble skutt av politiet og fikk skader i bein og
