Demens & Alderspsykiatri
12.09.2017
I Norge og andre vestlige land blir vi stadig flere eldre. Mange vil være aktive, friske eldre som lever gode liv opp i høyere alder, og andelen vil øke. Men antallet syke eldre, som bruker flere medikamenter for flere lidelser og risikofaktorer enn yngre, vil også stige.
Normale aldringsprosesser gjør at kroppens ulike organer, inkludert hjernen, tåler mindre alkohol enn i yngre år, mens kulturelle endrings-prosesser har gjort at alkoholforbruket relativt sett har økt mest i de eldre aldersgruppene. Helsemyndighetene i Norge og internasjonalt har i mange år anbefalt generell kartlegging av alkoholforbruk, og gjennomføring av korte intervensjoner (behandlingstiltak) hvis tegn på risiko eller skade avdekkes. Slike tiltak er ekstra relevant hos eldre, nettopp på grunn av effektene av normal aldring, økt forekomst av syk-dommer og bruk av flere medikamenter. Likevel snakkes det (like) lite om alkohol i sammen-heng med helseproblemer hos eldre som hos den generelle befolkningen. Ut fra slike betraktninger burde vi i helse-vesenet generelt, og fastleger spesielt, snakke mer om alkohol med våre aldrende pasienter. Så hva kan den manglende oppmerksomheten skyldes? Og burde vi gjøre noe for å bli bedre? Fastlegene jeg intervjuet i min egen forskning mente de spurte om alkohol for sjelden, men de ga også mange eksempler på konkrete situasjoner hvor de hadde spurt. Eksemplene handlet blant annet om søvnvansker, angst og depresjon, fordøyelsesplager, ulykker, gjentatte sykemeldinger, høyt blodtrykk og forhøyete leverprøver. De opplevde det lettere å spørre (men vanskeligere å huske på det) hvis de kunne koble spørsmålet til slike vanlige helse-problemer. Hvis pasienten var i en vanskelig livssituasjon eller hadde tegn på alvorligere problemer med alkohol, var det lettere å se at alkohol kunne være relevant, men vanskeligere å spørre av frykt for å såre eller støte pasienten fra seg. Generelt var det lettere å snakke om alkohol når det var koblet til et relevant helse- problem eller en konkret bekymring, eller hvis det var en rutinesituasjon som for eksempel førerkortvurderinger eller svangerskap. Vi har beskrevet dette som pragmatisk case-finding. Pragmatisk case-finding innebærer først og fremst å snakke om alkohol med pasienter ut
Gå til mediet