- Jeg kommer aldri til å glemme. Når som helst kunne du bli sendt ut for å gjennomføre et angrep, eller bli hørt i Koranen. Også midt på natten. Hele livet ditt tilhører Boko Haram, sier 28-åringen om tiden i en av klodens mest brutale terrorgrupper.
Marerittet begynte en helt vanlig tirsdag da Anas var tidlig i tyveårene. Han var på jobb som lastebilsjåfør utenfor byen Gwoza nordøst i Nigeria. Faren var på telefonen.
- Far virket oppskjørtet, fortalte at en milits hadde inntatt landsbyen vår og at han selv hadde gjemt seg i fjellene. Jeg advarte ham mot å dra hjem igjen, for jeg hadde hørt at denne gruppen drepte menn. Jeg foreslo at vi skulle møtes i byen Madagali, så vi kunne beslutte hva vi skulle gjøre. Plutselig sa han at han måtte legge på, forteller Anas når Panorama møter ham i delstatshovedstaden Maiduguri.
Tortur og sexslaveri
Militsen 28-åringen beskriver, er best kjent som Boko Haram, en islamistgruppe hvis herjinger har bidratt til en av klodens mest prekære humanitære kriser.
Du husker kanskje #BringBackOur-Girls-kampanjen etter at 276, hovedsakelig kristne, elever i alderen 16 til 18 år ble kidnappet fra en jenteskole i byen Chibok i 2014.
Og etter flere år med ekstrem vold fra terrorgruppen nordøst i Nigeria, utviklet konflikten seg også til nabolandene Kamerun, Tsjad og Niger. Rundt 17 millioner mennesker lever i områder berørt av krigen mellom islamister og militære styrker fra de fire landene rundt Tsjadsjøen.
Hele landsbysamfunn er revet opp ved roten, beitemarker ligger brakk. Det er stengte skoler og en utradert økonomi. Og to tiår etter at den lille grupperingen Jama'atu Ahlis Sunna Lidda'awati wal-Jihad (JAS) ble stiftet, er fortsatt 2,5 millioner mennesker på flukt.
Basert på intervjuer med tidligere fanger og overlevende, har FNs høykommissær for menneskerettigheter rapportert om «nedslakting» av mennesker på flukt, bortføringer og «ekstremt alvorlige menneskerettighetsbrudd», inkludert tortur og sexslaveri.
Et skjebnesvangert valg
Selv bestemte Anas seg for å dra til møtestedet han hadde foreslått for faren. I Madagali møtte han moren og søstrene. Men ingen visste hva som hadde skjedd med familiens eldste.
- Folk strømmet til denne lille byen, men ingen visste hva som hadde skjedd med far. Fortsatt vet jeg ikke om han døde av tørst, eller om han ble drept rett etter at vi snakket i telefonen.
Det tok ikke lang tid før terrorgruppen, den gang ledet av Abubakar Shekau, også inntok familiens nye hjemsted, byen Madagali, nær grensen til Kamerun.
- Vi måtte rømme igjen. Mens vi gjemte oss i fjellene, fikk vi høre at militsen kun drepte de som gav dem motstand, ungdommer som møtte dem med kjepper og stokker.
Anas forteller at det svirret rykter om at de som ikke ytte motstand fikk hente eiendeler i
