Fagpressenytt

Kjære Thomas Heftye. Jeg har fått æren av å skrive om deg i anledning 200-årsjubileet ditt. Jeg beklager å måtte innrømme det, men jeg gikk straks inn på mobiltelefonen min og googlet «tale til 200-årsjubileum». Det er slik vi ofte gjør det i dagens samfunn. Hele verden ligger bare noen tastetrykk unna. Du ville fått bakoversveis i kinnskjegget ditt av alle mulighetene dette gir. Uansett: Google-søket førte meg til talen som ble holdt i anledning Høyesteretts 200-årsjubileum. Jeg kunne også lese talen til 200-årsjubileet for Regjeringsadvokaten. Og jeg kunne lese Hans Majestet Kongens tale i anledning den offisielle åpningen av 200-årsjubileet for Grunnloven.
Nasjonsbyggende jubileer. Taler til store, viktige institusjoner.
Og det slo meg: Du er også en stor og viktig institusjon, Thomas.
Du er også nasjonsbyggende. Du fortjener en tale.

Jeg sitter og skriver til deg i utkanten av Jotunheimen. Jeg har lest at du gikk forbi her en gang i 1859 - på en lang og strabasiøs tur fra Beito. Jeg har lest at det regnet på turen din. At det var mye tåke. Jeg vet hva du snakker om. Det regner nå også - for å si det mildt. Alt er vått: fjellskoa, skallj