AddToAny

Heftig debatt om svensk etikkstraff

Elin Fugelsnes Etter at den svenske etikprövningslagen ble skjerpet i 2020, har nesten 20 forskere blitt anmeldt for brudd på loven. Maksstraffen er to års fengsel. Inkvisitorisk og Kafka-aktig, hevder kritikerne.
På høy tid, kontrer direktøren for tilsynsmyndigheten.

3. mai skulle startskuddet gått for en spesiell sak i tingretten i Uppsala. Åke Lundkvist, professor ved Uppsala universitet, er anklaget for å ha drevet medisinsk forskning på mennesker uten etisk godkjenning. Han er den første som noen gang er tiltalt for å ha brutt Lag om etikprövning av forskning som avser människor.

Nå er saken utsatt på ubestemt tid, begrunnet med at påtalemyndigheten vil utrede den nærmere.

Ifølge Överklagandenämnden för etikprövning (ÖNEP) skal Lundkvist ha vært ansvarlig for en studie der flere forskere i begynnelsen av pandemien testet rundt 450 venner og bekjente for covid-19-antistoffer. Det ble gjort med et stikk i fingeren og en CE-godkjent hurtigtest.

ÖNEP mener Lundkvist skulle søkt Etikprövningsmyndigheten (EPM) om forhåndsgodkjenning, slik kravet er for all forskning i Sverige som involverer mennesker. Lundkvist hevder derimot at det slett ikke var snakk om forskning, men en vennetjeneste på en tid da det ennå ikke fantes hurtigtester på markedet.

I et intervju med Läkartidningen i april 2020 sier Lundkvist at han og forskerkollegene synes det er uforståelig at ÖNEP har valgt å sende saken til påtalemyndigheten.

«Vi har aldri betraktet vår antistofftesting blant venner og bekjente som noen forskning, siden den verken ble planlagt, gjennomført, dokumentert, analysert eller var tenkt publisert vitenskapelig», uttaler han i intervjuet.

Macchiarini-effekten

Formålet med etikprövningslagen er å beskytte både enkeltmennesker og respekten for menneskeverdet i forskning. Loven gjelder blant annet for forskning med sensitive personopplysninger. Den omfatter også forskning som innebærer et fysisk inngrep på en forskningsdeltager, eller som bruker en metode som kan påvirke eller skade deltageren fysisk eller psykisk.

ÖNEP

består av en leder som er jurist, og seks medlemmer: to lekmenn og fire med vitenskapelig kompetanse

har siden 2004 hatt ansvar for å behandle klager på avgjørelser i Etikprövningsmyndigheten

fikk i 2020 også ansvar for å føre tilsyn med etikprövningslagen

gjennomfører egeninitierte tilsyn på utvalgte områder og behandler innmeldte saker

plikter å anmelde overtredelser av loven

har siden januar 2020 behandlet rundt 80 tilsynssaker, og rundt halvparten av dem er meldt videre til påtale

I 2020 ble etikprövningslagen skjerpet som en direkte følge av den såkalte Macchiarini-saken der flere pasienter døde i uetiske eksperimenter. To viktige endringer var at maksstraffen for brudd på loven økte fra seks måneder til to år, og at loven ble utvidet fra å gjelde vitenskapelige eksperimenter til også å omfatte observasjonsstudier.

Samtidig ble det opprettet en egen nemnd for uredelighet i forskning (NPOF), og ÖNEP fikk ansvar for å føre tilsyn med om loven blir overholdt. Oppdraget gjelder å kontrollere både om forskere har søkt etisk godkjenn

Les mer

Flere saker fra Magasinet Forskningsetikk

Hans H. Wasmuth, initiativtager til Norwait I Magasinet Forskningsetikk nr. 1 2022 uttaler jeg meg om svikt i håndteringen av Norwait-saken. I etterkant har det kommet fram at Helsetilsynet har bedt politiet etterforske kreftstudien.
Elin Fugelsnes Nok en rapport viser at institusjonene mangler systemer som sørger for at forskningen er etisk forsvarlig. Dette kan skade forskningens troverdighet og i verste fall studiedeltagere.
Kristin S. Grønli Mange rektorar og direktørar har ikkje passa skikkeleg på at helseforskinga er god og etisk forsvarleg. Det viser ein rapport frå Helsetilsynet. Helseforsking kan vere inngripande og innebere risiko for forskingsdeltakarar.
Kristin S. Grønli Kreftforsking ved Haukeland universitetssjukehus gav auka risiko for tidleg død. -Forskingsansvarlege svikta, seier varslar Hans Wasmuth. Tydelege brot på studieprotokollen og ei rekkje spørsmål kring meldeplikta.
Elin Fugelsnes Nina Johannessen mener masterstudenten hun veiledet, gikk glipp av en unik mulighet fordi daværende NSD blandet seg inn i forskningsetikken.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt