Demens & Alderspsykiatri
08.03.2018
- For meg er det å jobbe for åpenhet, større bevissthet i samfunnet og en bedre hverdag for de det gjelder, nesten like viktig, som å finne en kur mot
... demens, sier professor og psykiater Geir Selbæk, som mottok Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningspris 2018.
Geir Selbæk vokste opp i Lensvika utenfor Trondheim, men flyttet fra familie og hjemsted 18 år gammel for å dra i militæret. Nærheten til det maritime ble beholdt, men bølgeskvulp og sjøsyke slapp Geir, som i marinen ble titulert fjernskriverkryptooperatør. - De færreste vet vel i dag hva dette innebærer, men vi kommuniserte ved hjelp av papirremser med hull. Når vi satte remsene inn i en leser med et hullkortsystem, ble kodede meldinger sendt. Det ble en fin erfaring for meg. Takket være den fikk jeg i studietida jobb som fjernskriveroperatør i et skipsmeglerfirma.
D- uFobregåyvnæterepåælrelgigesvtaurdideet ti l1it9t8t4il. fHelvdoirgf.oJre gdektl?arte meg godt på skolen og hadde en forventning om å bruke evnene mine til noe. Men til hva var jeg slett ikke sikker på. Det tok ganske lang tid før jeg fant ut at jeg hadde havnet på rett hylle. Etter endt studietid og turnustjeneste ville Geir og kona Grethe gjerne tilbake til Lillehammer, der Geir hadde gjort unna den første delen av turnustjenesten sin. Med på flyttelasset var familiens førstefødte. Nok en gang spilte tilfeldighetene inn. - Jeg forhørte meg litt rundt for å finne ut hvor de kunne garantere oss barnehageplass. Det kunne de bare på psykiatrisk poliklinikk her i byen, så da begynte jeg der. Da jeg etter noen års jobbing med psykiatri og litt nevro- logi savnet det somatiske, fant jeg alderspsykiatrien, som kombinerer de to fagfeltene og inkluderer så mye annet. FGeoirr sskpeerssiapliisreer tie vseekgsti psykiatri ved akutt- psykiatrisk tjeneste i Tønsberg i 1999. - Jeg var allerede den gang nysgjerrig på demensutredning, og reiste til og med oppom Sem for å hilse på de som hadde ansvaret for demensutredning ved det daværende Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, husker han. Tilbake på Lillehammer igjen arbeidet Geir først som konstituert overlege ved psykiatrisk poliklinikk, deretter i samme stilling ved Sanderud sykehus. Fra 2003 til 2013 var han overlege ved DPS i Lillehammer. Mens han fort- satt jobbet klinisk påbegynte han sitt doktor- gradsarbeid. - Jeg hadde fra starten av ingen ambisjoner om å drive med forskning, det var først i 2004 at den interessen ble vekket. Jeg avtalte da et møte med professor Knut Engedal for å drøfte mulighetene. Knut var først ganske kjølig, og minnet meg på alt jeg måtte gjøre dersom jeg ville forske. To dager senere ringte han meg til- bake og spurte om jeg fortsatt var in
Gå til medietGeir Selbæk vokste opp i Lensvika utenfor Trondheim, men flyttet fra familie og hjemsted 18 år gammel for å dra i militæret. Nærheten til det maritime ble beholdt, men bølgeskvulp og sjøsyke slapp Geir, som i marinen ble titulert fjernskriverkryptooperatør. - De færreste vet vel i dag hva dette innebærer, men vi kommuniserte ved hjelp av papirremser med hull. Når vi satte remsene inn i en leser med et hullkortsystem, ble kodede meldinger sendt. Det ble en fin erfaring for meg. Takket være den fikk jeg i studietida jobb som fjernskriveroperatør i et skipsmeglerfirma.
D- uFobregåyvnæterepåælrelgigesvtaurdideet ti l1it9t8t4il. fHelvdoirgf.oJre gdektl?arte meg godt på skolen og hadde en forventning om å bruke evnene mine til noe. Men til hva var jeg slett ikke sikker på. Det tok ganske lang tid før jeg fant ut at jeg hadde havnet på rett hylle. Etter endt studietid og turnustjeneste ville Geir og kona Grethe gjerne tilbake til Lillehammer, der Geir hadde gjort unna den første delen av turnustjenesten sin. Med på flyttelasset var familiens førstefødte. Nok en gang spilte tilfeldighetene inn. - Jeg forhørte meg litt rundt for å finne ut hvor de kunne garantere oss barnehageplass. Det kunne de bare på psykiatrisk poliklinikk her i byen, så da begynte jeg der. Da jeg etter noen års jobbing med psykiatri og litt nevro- logi savnet det somatiske, fant jeg alderspsykiatrien, som kombinerer de to fagfeltene og inkluderer så mye annet. FGeoirr sskpeerssiapliisreer tie vseekgsti psykiatri ved akutt- psykiatrisk tjeneste i Tønsberg i 1999. - Jeg var allerede den gang nysgjerrig på demensutredning, og reiste til og med oppom Sem for å hilse på de som hadde ansvaret for demensutredning ved det daværende Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, husker han. Tilbake på Lillehammer igjen arbeidet Geir først som konstituert overlege ved psykiatrisk poliklinikk, deretter i samme stilling ved Sanderud sykehus. Fra 2003 til 2013 var han overlege ved DPS i Lillehammer. Mens han fort- satt jobbet klinisk påbegynte han sitt doktor- gradsarbeid. - Jeg hadde fra starten av ingen ambisjoner om å drive med forskning, det var først i 2004 at den interessen ble vekket. Jeg avtalte da et møte med professor Knut Engedal for å drøfte mulighetene. Knut var først ganske kjølig, og minnet meg på alt jeg måtte gjøre dersom jeg ville forske. To dager senere ringte han meg til- bake og spurte om jeg fortsatt var in
