Fagpressenytt

HUN HAR STÅTT PÅ barrikadene og preget et helt ostelandskap med sin kunnskap siden hun kom hit for 40 år siden.

- Jeg har gjort mitt, ingen flere kriger, sier Pascale på fastlinje fra Solund, øygruppen ytterst ved Sognefjorden. Ved å dra rett vest og ut i havet fra Undredal, der hun har drevet med geiter i 30 år, føler budeien fra Roquefortområdet i Frankrike at hun er kommet hjem. Driver med kjøkkenhage, har hester, høner, geiter og sauer, flytter dem på beite og overvåker lammingen. Studerer fuglelivet sammen med sin nye samboer, Nils Bjørgo, og har sitt daglige virke på gården hans foreldre ryddet før det kom vei dit. Det er en god arv å forvalte, mener Pascale. Hun traff Nils på fuglemøte, han er utdannet ornitolog, begge har universitetseksamen i fuglekunnskap. Pedagog er han også, kajakkinstruktør ved siden av. Hun er utdannet ysteteknolog og kan lett smake om en geitost er laget på fersk eller gammel melk. - På store ysterier kan melken være mange dager gammel før den blir ystet, det setter smak på osten. Uansett hvor mye de trikser kan de ikke skjule smaken av gammel geitemelk, forklarer hun.



KRIGEN MED norske myndigheter sto om å få lov til å bruke rå, fersk melk i osteproduksjonen hun drev i Undredal, en ystemetode hun var velkjent med fra Frankrike. Hun er vokst opp i et kollektiv tuftet på sjølberging og Gandhis ikke-volds lære. Familien bodde over ysteriet. Hun visste godt da hun tok med seg sin kunnskap til Norge at folk ikke ville krepere selv om melken ikke var pasteurisert. I Frankrike er det rundt 10 000 gårdsysterier, ytterst få bruker pasteurisert melk og mest til noen kremoster og yoghurt.

- Jeg var på min første demonstrasjon i mors mage - mot atomvåpen - så at jeg våget å ta en kamp da jeg kom hit var nok fordi jeg ikke var fremmed for å stå på for noe jeg tror på. Er det grunn til å protestere bør man jo gjøre det! Jeg har hatt faglig støtte fra franskmenn hele veien, upasteuriserte oster er selvf�