Men i en fersk evaluering får bistandsprogrammet hard kritikk.
Nansen-samarbeidet mangler en endringsteori, eller strategi, som beskriver «hvordan, hvorfor, og under hvilke forutsetninger () samarbeidet skal bidra til å realisere målene om fattigdomsreduksjon og bedre matsikkerhet», ifølge evalueringen.
Mangler klar strategi?
Samarbeidet har pågått siden 1975, og i 2017 ble et nytt Norad-eid forskningsfartøy sjøsatt. Skipet, som fikk navnet Dr. Fridtjof Nansen, har ifølge direktoratet gode forsker- og laboratoriefasiliteter - som gir muligheter for tverrfaglig ressurs- og miljøforskning.
For perioden 2006 til 2021, som evalueringen tar for seg, har norske myndigheter brukt vel 1,1 milliard bistandskroner på fiskeriprogrammet.
Men mangel på en klar plan for måloppnåelse hindrer «planlegging, oppfølging og rapportering på Nansen-samarbeidets overordnede politiske målsetninger», heter det i et notat fra Norads evalueringsavdeling til Utenriksdepartementet.
Evalueringen, som er gjort av et eksternt konsulentbyrå, finner at innsatsen har gitt gode resultater når det gjelder kapasitetsbygging på individnivå, samt datainnsamling og -analyser ved Havforskningsinstituttet. Samtidig påpekes et begrenset fokus på å styrke partnerlandenes fiskeriforvaltning. Evalueringsrapporten stiller rett og slett spørsmål ved Nansen-programmets relevans når det gjelder å bidra til Norges bistandspolitiske målsettinger.
Panorama ringer Norads evalueringsdirektør Helge Østtveiten for å spørre om det betyr at programmet Ikke bidrar til bedre matsikkerhet i samarbeidsland.
- Det har i hvert fall et klart forbedringspotensial på det som er en av hovedintensjonene med programmet, nemlig mattilgang for folk flest, sier Østtveiten.
- At et slikt milliardpro
