Fagpressenytt

Det startet i Storbritannia sent på 1950-tallet og den første avdelingen i Norge ble etablert på Vardåsen, Dikemark sykehus i 1970. Den gang het det gerontopsykiatri. De fleste pasientene som ble innlagt hadde demens, depresjon eller psykose med samtidige somatiske sykdommer, og hadde lang liggetid, det vil si inntil død. Etter hvert kom det til flere alderspsykiatriske en- heter med betegnelser som avdeling, seksjon eller sengepost. Helt fram til midten på 1980- tallet var omsorg den viktigste oppgaven i de alderspsykiatriske enhetene. NI 1o9e9 0skvjaer dddete2p0åa l1d9er9s0p-sytkailaltertiske enheter i Norge, og 17 av dem deltok i en spørreunder- søkelse. Ved denne undersøkelsen fant en at 400 senger var øremerket eldre pasienter. Dette utgjorde den gang 20 prosent av alle senger i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Omtrent en tredel av pasientene hadde demens og en tre- del hadde depresjon, og på dette tidspunktet hadde 80 prosent av pasientene en liggetid på under tre måneder. I alt 40 legeårsverk og 20 psykologårsverk var knyttet til de 400 alders- psykiatriske sengene (1). En ny spørreunder- søkelse ble foretatt i 1996, hvor 16 enheter del- tok. Ifølge denne undersøkelsen fantes det fortsatt sykehus som bare tok imot pasienter til langtidsbehandling, men mange enheter hadde dreid virksomheten over til utrednings- og be- handlingsoppgaver med større poliklinisk akti- vitet (2-4). Som i 1990 hadde de fleste inne- liggende pasientene enten demens eller en depresjonsdiagnose. Blant de polikliniske pasi- entene var depresjon den aller hyppigste diag- nosen (mer enn halvparten). Nye spørreunder- søkelser ble foretatt i 2001 og 2005. Den største endringen fra 1990 til 2005 var at sengetallet i de alderspsykiatriske enhetene sank. Flere pasienter ble innlagt, noe som klart tyder på mer aktiv utredning og behandling med korte