Første steg
27.05.2022
Hanne valgte å være åpen om barnefarens rusproblemer da sønnen begynte i barnehagen. Hun skulle ønske barnehagen hadde veiledet henne i stedet for å kontakte barnevernet.
Min sønn er pårørende til en far som ruser seg. Jeg fulgte opp ungen min på best mulig måte. Jeg skulle ønske de kunne snakket med oss og veiledet oss før de sendte bekymringsmelding til barnevernet, sier Hanne. Hun har startet et nytt liv på et nytt sted på Sør-Vestlandet og ønsker ikke å stå frem med navn og bilde av hensyn til barna. Hanne er ikke hennes egentlige navn.
BARNEFAREN HAVNET I FENGSEL
Hanne hadde vært rusmisbruker i 12 år da hun ble gravid. Det ble redningen. Hun la seg frivillig inn på avrusning. Hun fikk høre at hun kom til å sprekke og miste barnet sitt, så hun skrev seg selv ut.
Hanne avla urinprøve to ganger i uka i hele svangerskapet og har siden vært rusfri. Hjemme ventet en samboer som fortsatt ruset seg. Hun ville ikke gi ham opp.
- Jeg ville at vi skulle klare dette sammen. Idylliserte at vi skulle være sammen resten av livet. Da jeg gikk gravid, tok jeg kontakt med barnevernet. Jeg var livredd for at de skulle ta barnet fra meg, og ville være i forkant, forteller Hanne. Hun flyttet fra barnefaren da sønnen var ett år. Året etter havnet barnefaren i fengsel på grunn av vold og trusler mot Hanne. Hun flyttet til et nytt og trygt nabolag, byttet om omgangskrets og hadde god støtte i moren og søstrene. Da sønnen begynte i barnehagen, valgte Hanne å være åpen om familiens fortid.
VANSKELIG SAMARBEID
- Jeg la alle kortene på bordet. Hvis faren plutselig kom og hentet sønnen, måtte de vite om ham, forteller Hanne. Hun opplevde samarbeidet de første årene i barnehagen som vanskelig.
- Jeg ble lei meg, bitter og sint fordi jeg følte barnehagen var ute etter meg. Min tillit til dem forsvant. De var kanskje redde for tilbakefall. Jeg visste at det ikke kom til å skje, sier Hanne. Barnevernet ble stadig kontaktet av barnehagen. Sønnen slet med aggresjon, spasmer og posttraumatisk stress. Barnefaren hadde sagt fra seg foreldreansvaret da sønnen var to år. I periodene han hadde kontakt med faren, ble det, ifølge
Gå til medietBARNEFAREN HAVNET I FENGSEL
Hanne hadde vært rusmisbruker i 12 år da hun ble gravid. Det ble redningen. Hun la seg frivillig inn på avrusning. Hun fikk høre at hun kom til å sprekke og miste barnet sitt, så hun skrev seg selv ut.
Hanne avla urinprøve to ganger i uka i hele svangerskapet og har siden vært rusfri. Hjemme ventet en samboer som fortsatt ruset seg. Hun ville ikke gi ham opp.
- Jeg ville at vi skulle klare dette sammen. Idylliserte at vi skulle være sammen resten av livet. Da jeg gikk gravid, tok jeg kontakt med barnevernet. Jeg var livredd for at de skulle ta barnet fra meg, og ville være i forkant, forteller Hanne. Hun flyttet fra barnefaren da sønnen var ett år. Året etter havnet barnefaren i fengsel på grunn av vold og trusler mot Hanne. Hun flyttet til et nytt og trygt nabolag, byttet om omgangskrets og hadde god støtte i moren og søstrene. Da sønnen begynte i barnehagen, valgte Hanne å være åpen om familiens fortid.
VANSKELIG SAMARBEID
- Jeg la alle kortene på bordet. Hvis faren plutselig kom og hentet sønnen, måtte de vite om ham, forteller Hanne. Hun opplevde samarbeidet de første årene i barnehagen som vanskelig.
- Jeg ble lei meg, bitter og sint fordi jeg følte barnehagen var ute etter meg. Min tillit til dem forsvant. De var kanskje redde for tilbakefall. Jeg visste at det ikke kom til å skje, sier Hanne. Barnevernet ble stadig kontaktet av barnehagen. Sønnen slet med aggresjon, spasmer og posttraumatisk stress. Barnefaren hadde sagt fra seg foreldreansvaret da sønnen var to år. I periodene han hadde kontakt med faren, ble det, ifølge
