Én av sakene som ble gjenstand for en lang debatt under tirsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), gjaldt Nea Radios omtale av en politiaksjon der en person ble anholdt og siktet for brudd på narkotikalovgivningen. Personen var delvis identifisert.
Var en slik identifisering på et så tidlig stadium greit?
Mange forhold spilte inn i vurderingene: særlig sakens alvor, den omtaltes samfunnsrolle, og det at publiseringen skjedde på et forholdsvis tidlig stadium av etterforskningen. Dessuten: Hadde redaksjonen tilstrekkelig fakta?
Flertallet av utvalgets medlemmer, deriblant allmennhetens tre representanter, endte på en frifinnelse. De var i tvil, men i lys av at det forelå en siktelse og beslutning om ransakelse, og den omtales rolle - samt en skånsom identifisering - mente flertallet at Nea Radio ikke hadde brutt god presseskikk.
Mindretallet, to journalister og en redaktør, tok dissens. De mente det var for tidlig å identifisere ut i fra de faktaene som lå på bordet på det tidspunktet Nea Radio valgte å publisere. Les hele saken her.
Barn og fulle folk
Å intervjue barn uten foreldrenes samtykke kan noen ganger være greit. Det kommer an på barnets alder og hva de sier. Når barna sier at foreldrene sitter i ølteltet og drikker, og at noen voksne blir fulle, bør imidlertid varsom-lampene blinke. Det skjønte Finnmarken for seint, men avisen beklaget raskt. Utvalget diskuterte om beklagelsen var tilstrekkelig, men kom frem til at overtrampet/krenkelsen var for alvorlig. Utvalget endte dermed på kritikk, som også er en fellelse - men en mildere sådan. Saken finner du her.
Kvinnelige kroppsdeler
En opphetet debatt om Fiskernes hus resulterte i et debattinnlegg i Østlands-Posten, der oppførselen til en av debattens aktører ble omtalt: Når en høylytt skriker ut skjellsord sammensatt av kvinnelige kroppsdeler til sine naboer (Fiskernes hus) en søndag formiddag, blir en ikke ønsket velkommen heller. Hadde han oppført seg som normale mennesker gjør hadde dette ikke vært noen sak.
Utvalget mente dette var på grensen av hva som kan publiseres - og at avisen, ut i fra Vær Varsom plakatens punkt 4.1 om krav til saklighet og omtanke, godt kunne redigert avsnittet eller bedt innsenderen funnet andre formuleringer. Men gitt den løpende debatten, der også klager aktivt deltok, og hva debatten handlet om (huset), samt hvordan involverte har opplevd diskusjonen, så mente utvalget at det var innenfor Vær Varsom-plakatens rammer. Les mer her.
Å endre en signatur
Nettpublikasjonen iLaks.no satte i en reportasje et kritisk søkelys på dobbeltrollene til en forsker som også tok konsulentoppdrag. Forskeren skrev et tilsvar og signerte kun med eget navn. iLaks endret signaturen og påførte klagers to roller; forsker og konsulent. Var det innenfor de presseetiske kravene?
Klager mente at dette var gjort bevisst og for ramme ham. Utvalget forsto klager og mente iLaks burde skjønt at en slik signatur i denne sammenhengen ikke var nøkterne ubetydelige saksopplysninger. Likevel landet utvalget på at dette ikke var et brudd. Avgjørende var det at endringen verken var feilaktig eller endret innleggets meningsinnhold. Saken finner du her.
3 x 4.14 - fellelser
Påstander om at en kommune har brutt på offentlighetsloven, utløser kommunens (ordførerens) samtidige imøtegåelsesrett, altså Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Tønsberg Blad ble felt for ikke å anstrenge seg nok for å innhente ordførerens svar på denne kritikken. Det var ikke tilstrekkelig å klippe ut kommentarer fra Facebook.
Også Bladet Vesterålen ble felt på det samme punktet (4.14) fordi en angrepet snekker ikke fikk seg alle beskyldningene forelagt på en tydelig nok måte, men kun et delvis referat av hva kritikken gjaldt.
4.14-fellelse ble det også for Bremanger Budstikke. Avisen - som ikke lenger finnes - mente det ikke var vanlig å be om kommentarer fra lovbrytere. Utvalget var uenig: Det er pressens oppgave å kontakte dem som beskyldes for noe, også der redaksjonen mener å ha hold for det. Akkurat dette var også et problem for avisen, som i tillegg ble felt på VVP punkt 3.2 om opplysningskontroll.
Og noen 4.14-frifinnelser
iTromsø slapp fri i en klage om brudd på den samtidige imøtegåelsesretten. Utvalget mente at uttrykk som bløffmaker og omtalen av løgnaktige påstander ikke var verre enn det som må tåles i et debattinnlegg i en løpende debatt om en sak av offentlig interesse. Les mer her.
Også Vårt Land gikk fri i en 4.14-klage fra pastor Jan-Aage Torp. Utvalget mente at Vårt Lands tolkning av Torps tidligere uttalelser var, i en pågående debatt, innenfor presseetisk sett. Utvalget viste i stedet til tilsvarsretten.
Pyramidespill
På kjøpesenteret Vågsenteret i Ytre Enebakk selges nå pyramidespillet OneCoin skrev Finansavisen. Vågsenteret reagerte ettersom det ikke var noen butikker som solgte dette, påpekte at det dreide seg om verving til pyramidespillet i senterets lokaler. Utvalget mente at Finansavisen var noe upresis i sin omtale, men at en slik stedsangivelse likevel var innenfor rammene av det man kan skrive - uten at senteret skulle ha rett til samtidig imøtegåelse.
Tekstreklame
Redaksjonelle temasider om helse og velvære i Rana Blad ble i tirsdagens møte felt. Omtalens omfang, koblet opp mot en for utydelig annonse inntil det redaksjonelle stoffet, gjorde at skillet mellom journalistikk og reklame var så svekket at det ble brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.6. Her finner du saken.
Haler
Pressens Faglige Utvalg har mange ganger tidligere uttalt at mediene må passe på at tilsvar og debattinnlegg ikke endres eller utstyres med redaksjonelle tillegg som gir en polemisk form som uthuler innsenderens tilsvar, eller på annen måte undergraver et innleggs mening. Finansavisen ble felt for nettopp å ha gjort dette. Utvalget mente at Finansavisen skulle ventet med å motsi skribenten - selv om avisen var uenig i vedkommendes fremstilling.
Odins soldater
Det er ikke nok å sitere kilder korrekt, ofte må man også sjekke at det som siteres er korrekt også, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Dette handler om kildebruk og opplysningskontroll. Når Odins soldater sier de har et godt samarbeid med politiet, ja da bør avisen kontakte politiet for å sjekke opplysningene. Rogalands Avis ble felt for ikke å ha gjort dette.
Feil
Og til slutt, Akershus Amtstidende ble felt for en feilaktig påstand i en lederartikkel. Utvalget konkluderte med et klart brudd på punkt 4.13 som sier at feil skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. Avisen hadde beklaget, men den kom altfor sent. Her finner du saken.
