Fagpressenytt

Helsearbeiderfaget fungerer som publikumssport. Tilskuerne som benket seg foran scenene lot seg rive med mens de betraktet typiske arbeidssituasjoner fra sykehjem, sykehus, hjemmetjenesten og, mindre typisk, fra pub.

På scenen er kulisser og amatørskuespillere. Slik blir konkurransesituasjonen så tett opp til virkeligheten som mulig. Både skuespillere og utøvere har mikrofoner, og dialogene blir kringkastet rundt sceneområdet.

Publikum heier, og dommerne registrerer hver minste detalj i fremføringen til utøverne som utviser beundringsverdig ro og fokus.



Oppgavene speiler virkeligheten

Første konkurransedag er oppgaven kjent og trygg for å gi en myk introduksjon til konkurransen, forteller hoveddommer Olaug Salte Sirevåg.

- Når vi lager oppgavene, så har vi som mål å speile de behov som helsefagarbeidere møter i samfunnet, og det skal være progresjon i oppgavene. Først ut var en pasient i hjemmetjenesten med demens, høyt blodtrykk og ødem i bena. Det var en trygg oppgave, kommenterer hun.

Andre dagen ble vanskelighetsgraden høyere. Tor Hansa har diabetes, leggsår og rusproblemer. Deltakerne møter han på sykehuset der de skifter på såret. Så blir han utskrevet, og de treffer ham på nytt hjemme, denne gang som ansatt i hjemmetjenesten. Det høye alkoholforbruket er blant temaene som naturlig blir brakt på banen rundt stuebordet der det står et halvfullt ølglass.



Rettferdig konkurranse

Deltakerne blir vurdert på mange måter, fortsetter Sirevåg og ramser opp hovedområder, som planlegging, kommunikasjon, sykepleie, hygiene, ergonomi og holdninger. Hvert av områdene har flere vurderingskriterier som bygger på mål i utdanningen. Sykepleie omfatter for eksempel alt fra prosedyrer til håndledning og veiledning, og deltakerne skal vise at de behersker både praktiske ferdigheter, empati og nærhet.

Konkurransene foregår på to scener parallelt, med tre dommere hver. Vurderingskriteriene må derfor være klare og presise for å sikre at deltaker